Logg |
25. Juni 2012, Hjemkomsten
Fra Svenner gikk vi videre neste dag til Oscarsborg Marina utenfor Drøbak. Det var en god følelse å passere kjente landemerker som Færder Fyr, Son og Filtvet. Vi hadde frisk bris fra øst nesten hele dagen, og kom frem til Oscarsborg ved 17-tiden. Det var god plass i marinaen da vi kom, men i løpet av kvelden tettet det seg fort til med båter som kom ut for helgen.
Vi brukte resten av kvelden til å rydde og pakke litt, og var rimelig oppspilt med tanke på hvordan neste dag ville bli...
Lørdag sto vi tidlig opp, spiste frokost, men hadde fremdeles et par timer å slå i hjel før vi kunne seile videre innover fjorden. Med 15 nautiske mil til Sarbuvollen, ville det ta 3 timer for 5 knop. Etter en tur opp til festningen og en runde rundt øya klarte vi ikke å vente lenger. Litt over 11 var vi klare og satte kursen mot Høvik.
Halvveis mellom Drøbak og Høvik ble vi plutselig kalt opp på VHF radioen. Det viste seg å være båten Oda som akkurat denne dagen startet på sin ferd rundt jorden! Vi stoppet opp for en prat og fikk ønsket hverandre lykke til. Per og Elisabeth har også planlagt å bruke 3 år rundt jorden, og har mye spennende å se frem til i tiden som kommer! Lykke til, vi skal følge med dere underveis:-)
Færder fyr
Oscarsborg festning
Oda på vei ut mot de store hav
Ved 2-tiden passerte vi Høyreholmen og gikk inn i Viernbukta og så at det allerede lå mange båter i Middagsbukta og i Hestehagen. Tross det usikre været var det mange som skulle feire St. Hans på fjorden.
Vel gjennom Store Ostsundet hører vi med ett noen rope fra en båt som kom mot oss; det var Bjørn og Lena som hadde kommet ut med BA for å møte oss og følge oss siste biten inn! Snart ble vi kalt opp på nytt over radioen. Nå var det Morten og Bente på Emblem som lurte på hvor vi var. Like etter kunne vi se dem komme ut fra Blommenholm ved Veritas med full storflagging til ære for oss! Trine, Elling, Ole Jørgen og Øivind kom også i sin Gode Venner, og nå kunne vi se at det var mye liv inne på brygga ved Sarbuvollen!
Vi kunne se mange mennesker i hvitt, noen i bunad, et lite orkester, og en stor banner med "VELKOMMEN HJEM Elin og Mads". Vi hadde begge tårer i øynene når vi hørte stemmen til Anne gjennom megafonen: "Velkommen hjem, det var jammen på tide!" Til Ja Vi Elsker fra orkesteret kunne vi nå se alle kjente og kjære som hadde kommet for å ønske oss velkommen hjem... Det var utrolig rørende å hoppe i land og endelig kunne omfavne familie og venner!
Etter den overveldende mottagelsen ble vi kjørt hjem til Nordstrand, hvor Ingjo og Karsten hadde invitert alle våre nærmeste til grillfest i hus og hage. Det ble en uforglemmelig kveld med god mat, taler, lek og oppdatering av hva som har skjedd siden vi forlot Norge for 3 år siden. Vi har verdens beste venner!
We have been Beyond and Back (Foto: Anette Andresen, Budstikka.no)
Ubeskrivelig øyeblikk (Foto: Anette Andresen, Budstikka.no)
Friends (Foto: Anette Andresen, Budstikka.no)
Anne tok ansvar bak megafonen! (Foto: Ingjo Hjertholm)
Lykkelig hjemme... (Foto: Ingjo Hjertholm)
Champagne og norsk geitost! (Foto: Ingjo Hjertholm)
Vi glemte helt å fortøye gitt... (Foto: Ingjo Hjertholm)
Musse og Rudolf gjenforent med Enja og Edvard (Foto: Ingjo)
Duket til fest (Foto: Ingjo Hjertholm)
Kapteinene diskuterer sjømannskap (Foto: Ingjo Hjertholm)
Nordstrands losen (Foto: Ingjo Hjertholm)
Diplom for utført dåd (Foto: Ingjo Hjertholm)
Kubb (Foto: Ingjo Hjertholm)
Det ble en lang kveld og natt... (Foto: Ingjo Hjertholm)
Tusen, tusen, tusen takk for alle som gjorde vår hjemkost til en opplevelse vi aldri vil glemme! Dette ble definitivt høydepunktet på turen, og en bedre avslutning på vårt eventyr kunne vi ikke drømme om!!!
Spesielt må vi fremheve arrangementskomiteen for alt de har gjort for å markere vår finale, det er ingenting som var overlatt til tilfeldigheter; Ingjo, Karsten, Anne, Jon Peder, Heidi, Tomas, Caroline, Niklas, Mona, Gunnar, Thea og Kine har gjort en utrolig innsats for å gjøre dette til en stor fest - ikke bare oss, men for familie og venner også. Tusen takk også til Siv og Nils for rekruttering av et flott orkester, og ellers alle som stilte opp for å ta oss imot på denne spesielle dagen!
Flere bilder fra festen kan du de i vårt siste (foreløpig) album på FB: her>
Bloggen og hjemmesiden vår vil fortsatt ligge ute for de som måtte ha interesse av å lese om vår reise. Det er ikke utelukket at det vil komme en og annen ny post på sidene, men nå som vi er kommet hjem tar vi en pause herfra.
Kanskje kan vi i nær fremtid annonsere utgivelse av en bok, enten det er historiene om Musse og Rudolf, eller historien om vår seilas jorden rundt! Hvem vet, - men vi lover ingen ting...
Takk til alle kjente og ukjente som har fulgt oss på denne turen! Vi er dere evig takknemlige for å ha gjort turen mye hyggeligere og lettere for oss, - ikke minst på de lange seilasene over verdens hav! Takk til Anne og F (Fredrik, far og svigerfar) for deres utholdenhet med sine Quiz og Nyheter; EPIC WORK!
Vi glemmer heller ikke alle som har vært med på Go Beyond gjennom de 3 siste årene! Som mannskap og gjester har Thea, Kine og Ludvig, Hanna, Liv Brynhild og Fredrik, Ada og Henrik, Ingjo, Karsten og Edvard, Ragna, Reidun, Anne, Lars, Heidi og Tomas, Caroline, Niklas og Enja, Astrid og Simon, Rune, Johanna, Thore, Mona og Gunnar, - alle bidratt til å gjøre turen mye hyggeligere og tryggere enn den ellers kunne blitt!
En takk også til Mads i Frivind for å ha fulgt oss på avstand med sine gode og nøyaktige værmeldinger som har brakt oss trygt over alle verdens hav!
En spesiell takk skylder vi både Ole som lånte oss sin leilighet i Sydney i tre måneder mens vi var der, og Astrid og Simon som ordnet med båtplass og delte alle vennene sine med oss! Dere sørget alle for at vi fikk et kjærkomment avbrekk hvor vi ble kjent med denne herlige byen fra innsiden:-)
Heitmann Marin, med Peter, Kristin, Oda Lotte og Peter Michael fortjener også en takk! Ikke bare for å ha levert en praktfull båt, men også for å hjelpe til de få gangene vi har hatt problemer.
Sist, men så visst ikke minst, vil vi takke Sam og Charlott i Risør, som har bidratt med sin kunnskap om seiling og utrustning av båt! Dere var også de første som tok oss i mot da vi kom tilbake til Norge, og gjorde det til en spesiell kveld som vi heller ikke vil glemme!
Vi kunne avsluttet med å takke alle de fantastiske menneskene vi har truffet verden rundt, og som har tatt oss i mot med åpne armer hvor enn vi har vært. Dette er mennesker som har lært oss mye om gjestfrihet, gavmildhet, og hjelpsomhet overfor medmennesker, og som har beriket oss med sitt vennskap. Men siden de fleste av disse ikke snakker norsk, vil vi gjøre dette mer målrettet i et annet forum. Noen av dere (enten dere er norske, svenske, danske, eller bruker et oversetterprogram) leser kanskje dette og føler at dere er glemt. Men det er dere altså ikke! Mannskapene på A Small Nest, Ronja, Escape, El Mar, Sunboy, Quartermoon, African Innovation, Luna, Blauwe Pinquin, Tutatis, Endless Summer, Sealevel, Sugar Daddy, Teptation, Thule, Misty, Pomona, Panacea, Little Coconut, Imagine, Jangada, Empire, og mange, mange flere som vi har truffet underveis vet at vi er dem evige takknemlige for det vennskap vi har utviklet fra en felles plattform; Drevet jorden rundt av eventyrlyst og nysgjerrighet!
Vi må ha glemt noen her som også fortjener en takk, for dere er så mange. Men når vi kommer på hvem dere er får vi heller be om unnskyldning!
We love you all!
Tusen takk alle sammen!
Elin og Mads
Jordomseilere
21. Juni 2012, Bryllupsdag på Svenner
Det har vært noen uvirkelige dager siden vi landet i Risør forrige fredag! Det var og er en fantastisk følelse å være tilbake i Norge, samtidig som vi har vært mentalt utslitt på etter lange strekninger tett på hverandre for å være sikre på å komme hjem til avtalt tid.
I Risør havn ble vi møtt av Sam og Charlott som hadde seilt fra Lyngør med sin Yonder for å ønske oss velkommen hjem, - og det var et herlig gjensyn! Mens vi har vært borte har de rukket å få to barn til, så nå har de tre små som alle var med. De hadde fått med seg gjennom bloggen vår at reker sto høyt på ønskelisten når vi kom hjem til Norge, så det hadde de også ordnet med! Tusen takk for en stor kveld!!!
Jentene kom på lørdag med Tessie, og de ble hos oss til tirsdag. Unødvendig å si at det var stor glede for oss alle... Og Tessie kjente oss igjen:-)
Jentene gjenforent <3
Trond og Pia var tilfeldig innom Risør fra hytta deres og var like overasket som oss over å treffes der og da. De inviterte oss bort til seg, men vi fikk dessverre ikke tid til det denne gangen.
I går seilte vi til hytta som ligger et par mil nordover i Risørskjærgården, hvor vi var invitert på middag av Sidsel og Kjell-Ove. De hadde barnebarnet Julie hos seg, som har blitt veldig stor siden sist!
Verven
I dag tok vi fatt på Sjarmøretappen og seilte til Svenner Fyr. Her er vi nesten alene, og har hatt en fantastisk flott bryllupsdag (26) i beste norske sommervær.
I morgen seiler vi videre til siste stopp før vi endelig er hjemme...
Svenner
10. Juni 2012, Fort Augustus, Skottland
Etter en vidunderlig stille natt i bøya utenfor Fort William, tuslet vi fredag morgen inn til første sluse i Caledonia-kanalen. Denne ligger noen få kilometer fra Fort William, ved en liten plass som heter Corpach. Det er nok mest kanalen det dreier seg om i Corpach, - og stedet har en lang historie som et av knutepunktene mellom Atlanterhavet og Nordsjøen.
Caledonia-kanalen ble påbegynt i 1803 men ble ikke endelig fullført før 1847. Dens hovedformål var å gjøre det mulig for skipstrafikk å seile fra øst til vest uten å måtte benytte de værutsatte områdene langs Skottlands Nordøstkyst. Kanalen ble aldri noen økonomisk suksess selv om den etter hvert fikk en viss betydning for handel mellom Skottland og landene på begge sider av kanalen. I dag benyttes kanalen i hovedsak av fritidsbåter og noen fiskebåter, for sistnevnte som en snarvei mellom havene.
Kanalen er 96 kilometer lang hvis man regner med de naturlige sjøene som knyttes sammen av de kunstige kanalene. Sistnevnte utgjør over 35 kilometer, mens sjøene Loch Locky, Loch Oich og Loch Ness står for brorparten av den resterende strekningen. Kanalen har sin maksimale høyde omtrent på midten, hele 32 meter over havet, ved Cullochy Lock på Loch Oich. 29 sluser, 4 akvedukter og 10 svingbroer passeres på seilasen mellom Corpach og Inverness. Hver sluse er over 46 meter lang, 11 meter bred, og 4 meter dyp, og bidrar med en høydeforskjell gjennom systemet på ca. 2,5 meter.
Corpach med Ben Nevis i bakgrunnen
Fredag tok vi en tur inn til Fort William, som viste seg å være en utrolig sjarmerende liten by. Vårt inntrykk fra cruising-litteraturen, at dette er "en by som ikke har noe å tilby seilere", er helt missforstått! Vi spiste på en typisk skotsk pub, og ruslet litt rundt i den lange gågaten som ligger i byens sentrum rett innenfor der vi hadde ligget fortøyd natten før. De fleste lokalene langs hovedgaten synes å være beslaglagt av puber, sportsforretninger og suvenirbutikker (les butikker som selger butter shortbread og skotsk whisky). Byen er et senter for turister på aktiv ferie, enten de vandrer/klatrer i fjellene rundt Ben Nevis (høyeste fjell i Stor Britannia, 1344 moh), sykler The great Glen Way eller padler langs Caledonia-kanalen. Fjellene rundt byen er også populære for Mountain Bike'ere, og denne helgen gikk nettopp WC i downhill mountain bike av stabelen her.
I går morges gikk vi inn i andre sluse, som er første trappetrinn av åtte i Neptune's Staircase. Denne trappen alene utgjør 20 høydemeter opp i kanalsystemet! Mads måtte selvfølgelig opp i masten i den øverste slusen, for å ta bilde av de syv første...
Andre sluse... (foto: S/Y Katyna)
Neptune's Staircase fra masten
I løpet av dagen gikk vi gjennom kanalene til Gairlochy, videre langs Loch Lochy til Laggan, derfra gjennom nok en kanal og Loch Oich. I Laggan fikk vi beskjed om at vi ikke ville komme lenger enn Lock Oich, fordi svingbroen ved Oich ikke kunne åpnes. Dette fordi den olympiske ild skulle passere med sin kortesje i løpet av ettermiddagen.
Vi fikk derfor en ufrivillig stopp ved Aberchalder i enden av Oich, hvor vi kunne se den olympiske ild passere i buss(!). Det er tydeligvis slutt på at man løper stafett med en virkelig fakkel. I puljer passerte anslagsvis 20 politimotorsykler, like mange politibiler, 10 store busser og et 50-talls større og mindre biler. Det er tydelig at sponsorene skal ha sin del av showet rundt på de forskjellige stedene ilden skal vises frem.
Vi hadde uansett en morsom pause, hvor vi ble kjent med svingbromannskapet, og en pensjonert kunstner som bodde i et hus langs kanalen. Sistnevnte ventet besøk av venner fra Norge, og var veldig nysgjerrig på å høre om vår tur.
På seilas gjennom skogen
Bridge of Oich
7 dager gamme lam fra Oich...
Den olympiske ild - nå i buss
Heldigvis kunne broen åpnes for oss etter en times tid, og vi ville med knapp margin kunne rekke de siste to slusene før Fort Augustus, som var dagens mål.
Vi rakk også med nød og neppe den siste slusen ved Kytra, og kunne legge til på bryggen i Fort Augustus ved 18-tiden.
Fort Augustus er også et herlig sted, med mange vakre gamle bygninger og slusene som går gjennom byen. Vi tok en tur langs kanalen i går kveld, og endte på den autentiske pub'en The Bothy, hvor vi smakte på det lokale brygget og spiste middag blant fotballentusiaster som fulgte Tyskland-Portugal på storskjerm.
The real thing
Her bærer det nedoverbakke i morgen tidlig
Det er mulig å gå gjennom hele kanalen på 2 og et halvt døgn, og vi ønsket å komme hit raskest mulig for å ikke være mer enn et døgn unna Inverness i tilfelle det dukker opp et gunstig værvindu. Nå står selve Loch Ness for tur, før vi bare har noen kilometer med kanaler igjen til Nordsjøen.
Det ser ut som det kan bli et gunstig værvindu allerede tirsdag eller onsdag, - så vi fortsetter videre mot Inverness i morgen tidlig. Nå er det nesten bare tiden av veien før vi skal være hjemme som lovet; St. Hans, kl. 15.00...
Vi kommer til å prøve å gå direkte til Risør, men får først se hva været tillater. Det er i så fall en seilas på knappe 4 døgn. Vi kommer tilbake med en liten oppdatering på Blogg på havet 
før vi seiler fra Inverness.
I morgen skal vi altså ut på Loch Ness, og vi er jo litt spent på om vi vil treffe på sjøormen! Vi skal selvfølgelig ha kameraene klare og speide etter Nessie, - og håper vi vil se henne!
Alltid noen som står klar til å hjelpe med linene...
Flere bilder ligger på Facebook: Mads Dessen
