Logg |
30, Juli 2009, Dunkerque
Bytte av eksospotten gikk greit, og så langt ser dette ut som det nå holder tett. Heldigvis har fabrikken forbedret den ny eksospotten slik at det samme ikke skal kunne skje igjen.
Bruker nå dagene på litt småpusling og hvile. Det har stort sett vært bra vær de siste dagene, og vi hadde egentlig tenkt å få tatt en tur på stranden. Men i dag blåser det ganske friskt igen og det er blitt litt kjøligere, så vi får se. Må i allefall få proviantert og bunkret så vi er klare til å seile igjen i morgen eller lørdag.
Vi er kjempefornøyd med å kunne ligge her mens vi venter på Henrik og Ada, og registrerer at havnen stort sett blir smekk full hver ettermiddag.
Det er som kent litt forskjell på flo og fjære her nede, men havnen vi ligger i er dyp nok og bryggen flyter med tidevannet.
I natt våknet Skipper'n av torden eller noe annet bråk, og måtte ut i salongen å sjekke at alt var som det skulle. Der sto luken under dekk på gløtt, selv om han var sikker på at den ble lukket i går kveld. Det var vått på gulvet, så noe regn må ha kommet gjennom luken (kanskje finnes løsnngen på dette mysteriet i Musse og Rudolfs logg...)!
28. Juli 2009, Dunkerque
Fredag seilte vi fra Den Helder ved 11-tiden, etter å ha somlet litt med diesel og værmeldinger og slikt. Været var spådd forholdsvis bra, med frisk bris fra sør-sør/vest som vanlig. Men det skulle vise seg at mye gammel sjø laget de verste bølgene vi har hatt så langt. Vi stampet av gårde i noen få knops fart, og for første gang kjempet Elin med sjøsyke (hun vant). Vi fant fort ut at det ikke ble noe langt strekk denne dagen, og peilet oss inn på IJmuiden ca 30 nm mil sørover. Vi kom frem på ettermiddagen ved 18-tiden, og var lykkelige over å komme innenfor moloen til havnen, etter en skikkelig berg-og-dalbane inn fra havet. Vel inne i havnen kalte vi opp havnekontoret på VHF'en og fikk beskjed om å finne en bås på en angitt brygge. Disse båsene viste seg å være uegnet for amatører som oss, og vi hadde ikke veldig lyst til å prøve å legge til der i den sterke vinden. Mens vi vurderte situasjonen, oppdaget vi til vår store glede en norsk båt som lå longside ytterst på en av bryggene. Det var "Tatt av Vinden", og Bjørn sto på dekk og hilste oss velkommen med "regnet nesten med å treffe dere her nå". Med veldig god hjelp fra Børn og Eva fikk vi lagt til nesten uten noe dramatikk utover to forsøk og en tur i brygga med baugen.
"Tatt av Vinden" har vært ute over ett år, og er nå på vei hjem til Norge. Vi spiste en hyggelig middag med dem, og fikk masse nyttige råd og tips.
Havnen i Ijmuiden er ikke spesielt koselig, og minner mest om et stort tivoli. Men rett utenfor viste det seg å være en kjempefin strand invadert av Kitere, og et par kule restauranter. Vi slang oss ned ved et bord i solsiden, hvor vi kunne ligge på bønnebager og spise brunch. 
Det var deilig å kunne slappe helt av noen timer, mens vi ventet på at vinden skulle gi seg som værmeldingen lovet. Utpå kvelden kastet vi loss, og hadde bestemt oss for å seile til Dunkerque i et strekk. Været holdt gjennom kvelden, natten og hele neste dag, - og det ble en fin seilas helt til Dunkerque. 
Jippi! Endelig var den lange kysten fra Kiel til
Frankrike forsert! Vi brukte 23 timer på de ca. 130 nm fra IJmuiden, - og det nest mest spennende på denne seilasen var kryssingen av Europas mest trafikkerte innseiling, Europort ved Rotterdam, midt på svarte natta. Her må lystbåter passere i en bestemt sektor, og kalle opp "Maas Entrence" på kanal 3 for instruksjoner. Man får så beskjed om å holde en bestemt kurs og fart, og blir geleidet gjennom med store skip på alle kanter. "Go Beyond- this is Maas Entrence - Do you realize that you are 20 degrees of course" kommer det plutselig tørt fra VHF'en. Vi hadde satt autopiloten på angitt kurs, og ikke tatt høyde for at den kraftige strømmen gav oss en helt annen kurs over grunn. Så det ble ny lærdom igjen, - og gikk bra takket være Storebror.
Det gjorde utrolig godt å komme inn til Dunkerque, og legge til i en kjent havn. Det var her vi hentet båten ny i april i fjor, - og det er en veldig hyggelig havn og by. Her skal vi ligge til vi får ny eksospotte, og vi har avtalt at Henrik og Ada møter oss her isteden for i Falmouth som planlagt.
Frankrike er herlig! I kveld laget vi vår signaturrett her nede: Grillkylling med bønner og karriris. Med en flaske fransk rødvin og selvfølgelig baguette er alt som det skal være. Nå slapper vi endelig av, og nyter friheten. Nå skal vi ha noen dager ferie! I dag kom delene fra Jeanneau, så i morgen skal Skipper'n mekke litt igjen (ferien avlyst allerede?).
23. Juli 2009, Nederland
Litt tilbakeblikk siden siste oppdatering: 
Vi forlot Brunsbuttel, alene for første gang på turen, med Cuxhaven som mål. Dette var bare en 3-4 timers seilas (20 nm) og var helt passende synes vi for å gjøre oss ny erfaring med strøm og tidevann. Cuxhaven er en svært hyggelig havn, med alle fasiliteter (bortsett fra at internettet fungerte dårlig). Seilforeningen har flotte lokaler med bra restaurant, og så får man låne sykler for en tur til byen. Vi tok oss et par turer inn til byen, for å ordne noen småting og bare titte litt rundt.
De fleste seilere kan fortelle om ubehaget ved å avgjøre når det er trygt å gå ut igjen på havet. Vi kunne absolutt relatere oss til dette nå, og vi ble to dager i Cuxhaven pga de dårlige værutsiktene.
Seilasen fra Cuxhaven til Borkum ble allikevel litt tøffere enn vi hadde forestilt oss. Vi dro la ut kl.06.00 om morgenen lørdag for å kunne komme i havn før midnatt. Det var meldt relativt bra vær, med vind opp til 13 m/s ( 26 knop). Etter mange timer med god vind, snudde vinden til midt i mot og økte betydelig i styrke. Til Borkum var det ca. 95 nm, så vi hadde sett oss ut en alternativ havn i Norderney 69 nm fra Brunsbuttel. 
Vi var utnefor Norderney ved 16.00 tiden, og vurderte innseilingen, men fant det uforsvarlig å prøve å gå inn den grunne leden med 2 meter bølger fra siden. Da er det bare en mulighet på havet, og det er å bli der ute. Vi måtte gå videre for motor for å kunne avansere noe i det hele tatt, og vi stampet i motstrøm og bølger mesteparten av natten. I perioder vise vindmåleren opptil 37 knop sann vindstyrke. Ved midnatt begynte også vannpumpe- alarmen å ule! Vi hadde fått en del sjø over dekk, så etter å ha konstatert et begrenset vanninntak (saltvann) og kontrollert alle skroggjennomføringer, slo vi oss til ro med dette, men vi hadde det under observasjon gjennom natten. Det er uansett ikke noe særlig å høre vannpumpen gå hvert 5 minutt når du er midt utpå i drittvær. Vi kom oss sørvestover i sneglefart, og kunne ved 3-tiden søndag morgen begynne innseilingen til Borkum. Det var bra sikt, inntil de siste milene hvor værgudene bare måtte vise at alt kan bli verre; en byge med lyn og torden møtte oss akkurat når vi entret hovedleden. Vi kom oss inn, og klappet til kai 05.00. Ikke før vi hadde fortøyningene på plass, og satt oss med den obligatoriske ankerdrammen (øl), kom solen opp, og vind og skyer forsvant som om drittværet var en drøm.
Naturen peker nese og viser oss hvem som er sjef!
Vi la oss til å sove, og våknet først opp langt ut på ettermiddagen. Første jobb var nå å finne ut av vanninntaket. Vi fikk ryddet ut av kjølsvinet og tørket opp vannet som lå i midtseksjonene. Vi regnet ut at det med alt som var pumpet ut i løpet av natten pluss ca 20 l som vi fikk opp måtte ha kommet inn mellom 50-100 liter totalt. Etter å ha overspylt dekk og mast uten å finne noe lekkasjepunkt, sto vi like langt. Det kom heller ikke inn nytt vann så lenge vi lå i Borkum, så vi slo oss til ro med dette men vi måtte før eller siden finne ut hvor vannet kom inn. Vi bestemte oss for å se hvordan det gikk neste tur på havet.
Havnen i Borkum er et kapittel for seg. Dette er en nedlagt marinebase som ser ut som den er forlatt i all hast. I en liten "kiosk" i et av skurene regjerer havnesjefen sammen med sin frue. Vi fant ut at dette minnet mest om Twin Peaks, og var ikke helt trygge på om vi kunne risikere å treffe på noen zombies etter solnedgang. Byen Borkum derimot, var kjempe koselig. For å komme dit må man ta bussen 7 km, - men den gikk heldigvis fra havnen. 
Byen bærer preg av å være en ferieby, med lange strender og tilhørende promenader. Vi dro inn til byen mandag formiddag, og fikk ristet av oss sjøgangen og slappet av før neste leg.
Vi gikk med tidevannet 12.30 fra Borkum. Det var meldt godt vær i tre dager fremover, så vi håpet på å kunne forsere litt lengre strekninger på disse dagene. Målet for dagen var minimum Leuwersoog i Nederland. Kvelden før hadde vi invitert to par fra nabobåtene ombord. De var fra Tyskland, men hadde hjemmehavn i Harlingen ved Ijsselmeer i Nederland. De mente at vi selv med vår dypgang på 2,13 meter, fint kunne seile kanalene fra Leuwersoog til Harlingen. Derfra kunne vi seile over Ijsselmeer til Amsterdan, og så ut gjennom Noordsee Kanaal til Ijmuiden. Tross gode råd og dette alternativet, bestemte vi oss ut på dagen for å seile natten for å nå 
Den Helder på morgenkvisten onsdag. Dette ville spare oss for et par ekstra dager, og vi ville avansere 95 nm. Nå gledet vi oss over å være ute av Tyskebuta, og å ha nådd Nederlandsk farvann. Dessuten gjør det Nederlandske flagg seg godt i riggen:-)
Denne turen ble en positiv opplevelse som gjorde at forrige legs strabaser fort ble glemt. Vannet kom imidlertid tilbake på mystisk vis. Nå hadde vi ikke sjø over dekk, så vi spant mellom teorier om sprekkdannelse i kjølinnfestning, og lekkasje i kjølevannssystem. Men med begrenset vanninntak og godvær, måtte vi bare slå oss til ro med at vi ikke klarte å løse problemet i sjøen. 
Vi koste oss med rundstykker (med peanøttsmør) fra havnesjefen i Borkum (han viste seg tross alt å være en svært hyggelig kar), og nudler på boks.
Ingen ting kan måle seg med natt-seilas i godvær! I løpet av natten vurderte vi om vi skulle fortsette enda et døgn i sjøen. Kanskje kunne vi nå Ijmuiden allerede neste dag! Men da det på morgenkvisten tikket inn kulingvarsel på Navtex og på VHF fra Den Nederlandske Kystvakt, så vi sa oss fornøyd med seilasen, og kom inn til Den Helder ved 6-tiden onsdag morgen. Havnen i Den Helder ligger faktisk også i en marinebase utenfor sentrum. Men her er basen oprativ, og det er basens egen Yacht Club som driver havnen. Veldig hyggelig havn og super hyggelige og hjelpsomme mennesker som driver den. Her er en egen koselig restaurant på bryggen, hvor maten er enkel, rimelig og veldig god! Onsdag tok vi en tur inn til byen etter å fått noen timer søvn. Havneanlegget består i tillegg til marinebasen, et veldig hyggelig område med maritimt museum. Her kan man se gamle skuter og marinefartøy på vannet, og en utrangert u-båt som ligger på land. Trivelige kafeer langs kanalen innenfor, hvor man kan se mange av disse kanalbåtene som Nederland er så kjent for.
Et sirkus hadde rigget seg til utenfor havnen og vi tittet nysgjerrige inn mellom campingvognene som sto parkert rund teltet. Disse to karene var definitivt ikke i sitt rette element.
I byen falt vi for en sammenleggbar sykkel i en sykkelforretning. Vi bestemte oss for å kjøpe den, men da ekspeditøren fant ut at vi bare kunne betale med kort, kunne han ikke selge. "Gebyrene på kort er skyhøye i Nederland skjønner dere"! OK, så får vi handle sykkel et annet sted da...
Torsdagen var satt av for å finne ut av vanninntaket. Nå skulle vi lete til vi fant kilden. Båten ble plukket fra hverandre igjen, og vannet tørket opp på nytt. Heller ikke nå kom nytt vann inn. Skipper'n hoppet ut i med dykkerutstyr, og skroget ble gjennomsøkt under vannlinjen for sprekker eller uregelmessigheter, - men heldigvis funnet i skjønneste orden. Nå var det bare kjølevann fra motoren som sto igjen. Motorrommet og kjølevannssystemet var allerede gjennomsøkt, men et rom under babord motorlabber hvor eksospotten ligger, var ikke sjekket. Etter å ha funnet det også tørt og fint, startet vi maskinen og lot den gå noen minutter. YES! Nå kom det vann. Med god hjelp fra Heitmann Marin i Norge kunne vi nå endelig konstatere hva som var årsaken til alt vannet i kjølsvinet. Eksospotten lakk i en flens mellom eksosslangen fra motoren og selve potta. Herfra kunne vannet renne inn og tilsynelatende dukke opp fra intet midt i båten. Vår gode venn Sam Bugge ble vår "Ring En Venn" og bidro til å finne beste løsning. Nå er feilen midlertidig utbedret, og vi får forhåpentligvis en ny potte og flens i Dunkerque.
I morgen, fredag, seiler vi med tidevannet rundt 10.00, og setter kurs for Ijmuiden. Kanskje seiler vi en natt til og kan komme så langt som Oostende i Belgia, - men det er det været som bestemmer. So long!
15. juli 2009, Nord-Ostsee-Kanal (NOK)
Det har sannelig ikke vært lett hverken å finne tid til å skrive, eller å finne nettverk til oppdatering av sidene våre. Men det er jo godt å erfare at det går greit å klare seg uten så mye kommunkasjon som vi er vant til. Vi er tross alt på ferie nå.
Vi har hatt fine dager nedover Danmarks østkyst, med mye vind men lite sol og varme. Fra Bønnerup seilte vi til Samsø, og kom inn til havn ved Langør som er en utrolig idyllisk havn med god beskyttelse for vind fra sør og vest. Her ble vi møtt av masse hyggelige seilere, som forhalte et par båter slik at vi fikk plass longside på den ytterste brygga.
Vi bestemte oss for å bli her to netter, slik at vi kunne leie sykler og få sett litt av øya. Det å sykle i Danmark er en opplevelse i seg selv. Aldri oppoverbakke (eller nedovebakke) og en idyll det er vanskelig å beskrive. Vi syklet til Mårup som er en liten by nord på Samsø. Her nøt vi en dææilig dansk frokost (dvs. lunsj) med laks og rekesmørbrød, øl og annet godt.
Sikker fortøyning for all slags vær. Langør, Samsø
Fra Samsø seilte vi til Middelfart, som er en koslig by ved innløpet til Lillebælt. Her lå vi på nordsiden av byen i "Gamle Havn", som absolutt kan anbefales!
Fra Middelfart og inn i Lillebælt fikk vi fin vind ned til Dyvig, som en av Danmarks pærler. Dette er en bukt med både havn og gode ankringsmuligheter (zoom inn på posisjonskartet vårt med Google maps). Litt spennende innseiling, da det er svært trangt mellom to grunne bredder for å komme inn. Her må noen ha tuklet med jolla vår, for da vi våknet neste morgen var den fortøyet foran og ikke bak som vanlig (kanskje finnes svaret på denne gåten i Musse og Rudolfs logg...)!
Litt farge i kornåkeren på Dyvig
Neste havn var Sønderborg som ligger i utløpet av Lillebælt, mot Kielerbucht.
Dette er også en idyllisk liten by, og vi la oss til på bryggen rett etter hevebroen, ved det gamle slottet. 
Her fikk vi med oss en hesteparade med korps fra US Army, og en avdeling med 
Skotske sekkepipere (så fikk vi en smak av Skotland allikevel).
Dagen etter hadde vi Holtenau ved Kiel som mål. Vi fikk perfekt vind ut fra Sønderborg, dvs 15-20 kn først fra sørvest og siden fra vest, så vi kunne seile med 6-8 knop uten å slå én gang.
Holtenau var litt nedtur, da brygga ikke hadde noen fasiliteter (strøm, vann, internett). Langt var det til butikken også. Fordelen med denne havnen er at du ligger rett ved kanalporten, slik at du går rett fra brygga og inn i kanalen.
Vi var spent på Kielkanalen, eller Nord-Ostsee-Kanal (NOK) som den heter her, fordi vi har hørt både positivt og negativt om gjennomfarten. Vi gikk inn i kanalen 08.15 tirsdag morgen, og fikk den mest fantastiske dag man kan tenke seg. 
Kielkanalen
Vi måtte gå for motor, for det var absolutt vindstille, men det var utrolig vakkert gjennom hele kanalen, bortsett fra go-lyden fra motoren som gikk jevnt på 2000 o/m, og helt stille. Vi gjorde 7 knop hele dagen og brukte litt over 8 timer til andre enden ved Brunsbuttel. Det blir trangt i kanalen når to store skip treffes, men vi opplevet ingen problemer.
Kielkanale II
Brunsbuttel har en havn motsvarende Holtenau, som ligger rett ved kanalporten på denne siden. Her var heldigvis forholdene mye bedre (dvs. strøm og vann, 
men ikke nett). Vi var heldige som kom inn i havnen og fikk plass før kl 17.00, for i løpet av et par timer kom armadaer med båter fra Nordsjøen og fyllte havnen så man kunne gå tørrskodd fra den ene siden til den andre. Her er det butikker og spisesteder rett ved havnen, og et ypperlig sted for en ekstra overnatting og planlegging videre. Nå må vi ta noen avgjørelser for hvor ruten går videre. Liv og Fredrik reiser hjem i dag, så nå er vi for første gang alene på denne ferden, - og vi skal ut i Nordsjøen igjen!
7. juli 2009, Bønnerup
Seilte fra Skagen til Hals i går. Kom sent inn men fant en fin plass i en ganske full havn. 
Lå ved siden av et hyggelig dansk par, som ga oss mange bra tips, og som mente vi absolutt måtte seile gjennom Limfjorden i stedet for Kielkanalen. Det hørtes utrolig spennende, og vi kommer helt klart til å gjøre det ved en senere anledning, - men denne gangen får det bli Kielkanalen...
Vi fikk seilt med god vind fra Hals inntil vi midtveis til Bønnerup kom inn i et skikkelig tordenvær med mye vind og regn før det ble helt vindstille. Motret noen timer før vi kom inn til Bønnerup ved 18-tiden. Nå er det tid for litt søvn, for i morgen seiler vi tidlig for Samsø.
Kattegat fra Bønnerup etter sonedgang
6. juli 2009, Kattegat
Liv Brynhild og Fredrik kom om bord fredag kveld, og vi la ut for Skottland ved 12 tiden på Lørdag. Værmeldingen hadde gitt oss et vindu på tre dager før vi ville få opp mot kuling på andre siden av Nordsjøen. Dette skulle normalt kunne gå greit, men vi fikk vind opp mot 25 kn midt i mot og
måtte legge oss på kryss sørover. Med disse forholdene ville overfarten tatt minst 4 døgn med mindre vi hadde gått for motor hele veien. Med diesel for 48 timers kjøring, ble dette i overkant spennende. Etter 4 timer besluttet vi å snu, og satte kursen for Skagen. Alternativet var å gå til Mandal og vente på bedre værutsikter, men sannsynligvis måtte vi da ligget der minst en uke.
Det ble en tøff seilas mot Skagen med opptil 35 knop vind i ryggen. Bølgene var 3-4 meter på det verste, og vi seilte 8-9 knop med rev i begge seil. Motoren måtte brukes for å stabilisere for bølgene bakfra. Vi ankom Skagen 05.00 søndag morgen, og var glade for å kunne seile inn i moloen til stille vann. Havna var smekk full på grunn av Skagerrak musikk Festival denne helgen, så vi la oss til på en av fiskebryggene for å flytte oss senere på morgenen. Ved 2 tiden hadde mange båter satt til havs, og vi fant en fin plass innerst i gjestehavnen.
Vi er nok litt skuffet over at vi ikke klarte å komme oss til Skottland som planlagt, men føler allikevel at det var en riktig beslutning å ta. Nå er vi innstilt på Danmarks østkyst, Lillebælt og Kielkanalen, og regner med å nå Falmouth i England innen 1. august som planlagt.
Kine og Ludvig bestemte seg for å ta toget til København i dag, og reiser hjem etter en natt der. Det ble en tung avskjed fra perrongen på Skagen stasjon, for nå ser vi ikke Kine før jul:-(
Kine og Ludvig på vei hjem...
1. juli 2009, Kristiansand
Kom til Kristiansand i (går)ettermiddag. Her ligger vi i havnen og 100 meter fra Quart-festivalen. Klokken er 01.50, og den som ikke sover kan nyte musikken for fullt!
Vi blir her noen dager, da Liv Brynhild og Fredrik ankommer fredag kveld. Så vi får se hva byen kan tilby så lenge. Vi har endel ting som må ordnes, og skuta må klargjøres for overfarten til Skotland. God natt..
