Utstyr |
Utrustningen av en båt for langtur kan bli kostbart. Selv for en ny båt kan man fort komme opp i halve båtens verdi for merutrustningen.
Derfor har vi kommet til, at det gjelder å vurdere alle behov og ønsker nøye, og heller la noe vente for å finne ut om behovet er stort nok før man gjør en investering. Noe komfort må man kanskje også forsake til fordel for sikkerhet om bord.
Vi er så langt rimelig godt fornøyd med våre valg når det gjelder utrustning, men vi ser at det er enkelte ting vi kunne droppet
samtidig som noe må suppleres underveis.
Det er også tidkrevende å utstyre en båt, - og er man avhengig av profesjonell hjelp må man være ute i veldig god tid!
Listen over utstyr er lang (sikkert til det kjedsommelige), så vi skal nøye oss med noen kommentarer til enkelte ting vi har gjort.
Sikkerhetsutstyr
For oss, og nok de fleste seilere, er sikkerheten om bord det aller viktigste. Mann overbord, brann og forlis, er stikkord for hva man frykter mest at skal skje - og blir derfor blant de første prioriteringer når båten skal utstyres.
Mann over bord:
Det skal ikke skje at et mannskap faller over bord, da sjansen for å kunne reddes synker uproporsjonalt raskere enn endringer i bølgehøyde, vind og sikt.
Sikkerhetsliner og løpeliner er obligatorisk. Men det er også verdt å tenke på f.eks hvordan en som er festet til løpelinen blir hengende i forhold til båt og sjø, hvis han eller hun skulle være så uheldig å falle over bord. Ideelt sett burde linen være så langt inn på dekk at mannskapet overhode ikke kan falle over rekka. Man må også ha en plan for hvordan vedkommende skal berges om bord. Til dette formål bør man ha et egnet fall og eventuelle blokker i beredskap, og mulighet for å kunne vinsje den forulykkede trygt om bord.
I tillegg til annet mann-over-bord utstyr som Dan-Bouy, kaste line og hesteskobøyer, har vi også montert et system til plotteren, som varsler og merker av posisjon for den som faller over bord. Forutsetningen er selvsagt at vedkommende bærer på seg en elektronisk sender som er koblet til dette systemet. Fikk bekreftet at dette fungerte som det skulle da Edvart, som bar en slik sender, rodde til land med jolla. Da han var 10-15 fra båten gikk alarmen...
Brann
Vi har bl.a. montert gasslekkasjedetektor i skapet under komfyren, røykvarslere, og tre typer brannslukkingsapparat om bord (pulver, skum, CO2). Vi føler at det aldri kan bli for mye. Litt særere er vi kanskje når vi for å slippe å ha bensin om bord, har valgt elektrisk påhengsmotor til jolla (se eget punkt under). Vi får se hvor lenge vi klarer oss uten en kraftigere motor til jolla...
Forlis
Skulle det verste skje, at båten synker eller av annen grunn må forlates, er det viktig å ha tenkt i gjennom hvordan dette vil kunne skje og hvilket utstyr som er viktig. Blant mange selvsagtheter som: skikkelige vester, velutstyrt Grab-bag m.v, er kanskje redningsflåten et av de viktigste punktene. Uten en skikkelig flåte er det vanskelig å overleve lenge i åpent hav. Det er også for mange eksempler på båter med flåte, som har forlist uten at flåten har fungert som den skulle.
Vi valgte en redningsflåte i en såkalt valise-bag, som oppbevares lett til-gjengelig under en av benkene i cockpiten. På denne måten føler vi at vi har best kontroll med hvordan og når flåten skal løses ut dersom nødvendig. I en tenkt situasjon vil vi i løpet av sekunder kunne ta flåten ut og koble den til et eget feste bakerst i cockpit, så den er klar til bruk hvis behov.
Vi har også valgt å ha to nødpeilesendere med oss. En som er festet med selvutløsende mekanisme i cockpiten, og en løs som ligger i Grab-bag'en
Navigasjon og kommunikasjon
I motsetning til mange andre Stillehavsseilere, har vi valgt bort SSB radio. Ikke fordi vi mener det ikke hadde vært praktisk og hyggelig å ha, men fordi det er en for omfattende og plasskrevende montering som også koster litt. Bort sett fra det sosiale aspektet, som selvsagt er vesentlig, er ikke SSB lengre det mest effektive mediet å hente værmelding gjennom, eller å sende nødsignal fra. Vi har valgt å støtte oss til en Fleet 33 satelittelefon, som vi mener gir oss alle de samme muligheter som SSB, bortsett fra gratis kommunikasjon båt til båt, - og det er også mer effektivt. For seilas langs kysten har vi i tillegg NAVTEX og VHF. Etter å ha blitt overrasket av tåke tjukk som ertesuppe, langs Portugal's kyst, og som varte nesten en hel dag - er vi glad for at vi har radar om bord! Men for all del, - god(e) radarreflektorer er kanskje like viktig. Vi har også integrert en AIS-mottager i navigasjonssystemet slik at vi får opp nyttetrafikk i plotteren.
Ellers har vi to backupløsninger for GPS. En liten vanlig mobil sak, og en en Panasonic Toughbook PC med innebygget GPS. Sistnevnte tar samme kart som navigasjonssystemet om bord, slik at den fungerer som en fullverdig plotter. Vi har også med oss en rimelig sekstant i tilfelle alt av teknikk skulle streike...
Når det gjelder papirkart, hadde vi kjøpt endel kart for Europa på forhånd, mens resten har vi fått tak i underveis. Vi har funnet Imray-serien i størrelsen 1:200000 til 1:350000 som hensiktsmessige. Her er detaljerte kart for de viktigste havnene også tegnet inn, slik at man er dekket for hele seilasen.
Skrog og motor
Vi fikk levert båten med en GORI foldepropell som vi er veldig fornøyd med. I tillegg til at det ikke bremser ved seiling, har den 2 "gir" ved motorkjøring. Ved å koble inn høygiret kan vi øke farten med halvannen knop på samme turtall. Dette gir større komfort med redusert motorstøy og lavere forbruk.
Vi bestilte båten uten baugpropell fra fabrikk. Dette angret vi imidlertid på da vi skjønte hvor mye enklere ting blir med denne innretningen. Forsåvidt var det like greit at vi ikke fikk standardtypen med gjennomføring i skroget, da vi heller ønsket en nedfellbar løsning. Viktige grunner for dette er at propellen ikke utsettes for gro, ingen fartsreduksjon som ved gjennomføring, og sist men ikke minst; mye bedre effekt fordi propellen ligger dypere og derved trekker langt bedre (spesielt i litt sjø). På båtmessen i Göteborg fant vi to modeller vi synes skilte seg ut; Swingthruster (Svensk), og Sleipner (Norsk). Sleipners nye nedfellbare modell ble lansert for sent til at vi kunne vente på den, så da ble det Swingthruster, Vi er godt fornøyd med det valget, selv om vi måtte bytte heve/senkemotoren da den av ukjent årsak streiket. Denne fikk vi imidlertid på garantien, sendt til Portugal fra Sverige.
Når det gjelder bunnstoff så falt vårt valg på Copper Coat som i sin markedsføring lover en levetid på 10 år! Om det holder bare 5 så er vi kjempefornøyd. Bunnstoffet er en epoxy som tilføres kobberpulver, og skal føres på med 4 lag. Den er relativt kostbar, men det spares fort inn dersom man slipper unna med stoffing hvert 5 år. Vi er så langt veldig godt fornøyd, da overflaten er like fin etter 2 lange sesonger. Riktignok måtte vi spyle av noe gro etter forrige sesong, men i skrivende stund (oktober 2009) var det bare et fint lag med slim etter 6 måneder på vannet. dette fikk vi blåst bort med steamer når båten var på land i Lanzarote.
PS! Marina Rubicon på Lansarote er en perfekt havn for å ta båten på land. Veldig bra forhold, dyktige folk og billig!
Rigg
Båten vår leveres standard med doble akterstag som ikke kan justeres i en hånd-vending. Vi har derfor fått laget en enkel løsning hvor akterstaget går fra dekk på styrbord side og via en blokk i toppen av masten, og ned til et justerbart feste i dekk på babord side fra Selden.
Vi har også montert et kutterstag og lensetakler. Fordelen med dette er at vi reduserer pumping i mastenved mye sjø, og at riggen tåler større belastninger. Kutterstaget fungerer også som stag for stormfokken vi har fått sydd.
Å sikre bommen for ufrivillig jib er spesielt viktig på langtur
hvor man ofte seiler i timesvis eller dagevis under samme forhold med vinden i ryggen og dønninger. Vi fikk anbefalt en enkel løsning hos Southern Cross Spars på Blommenholm, som fungerer utmerket.
Spribom er et must, og da masten vår allerede hadde en skinne var dette en enkel sak. Vi tenkte først på en justerbar teleskop bom, men ble anbefalt en fast bom i solid dimensjon - så det ble det.
Også mastetrinn da. Ingen av oss er spesielt glad i å klatre i høyden, men på langtur må man være forberedt på det. Da er det vesentlig enklere, både for den som står nede på vinsjen og for den som skal opp i masten, å ha trinn i masten. Våre er innfellbare med ca 50 cm mellom trinnene. Etter noen turer opp i masten går det nå som en lek (så lenge båten ligger rolig..).
Elektrisk
Strøm om bord er et er hett tema for langturseilere. Man er helt avhengige av å kunne produsere strøm nok for de lange overfartene, og for lengre opphold på svai. Vi har montert en Vetus dieselgenerator på 3200 W, og en 230 V batterilader fra Mastervolt som gir 100 Amp. Samtidig har vi byttet ut standard-batteriene til nye AGM batterier, og har nå en forbruksbank på 450 Amp og en motor/truster-bank på 200 Amp. Alt sammen overvåkes i et display som viser forbruk, spenning, lading og batteritemperatur.
Som en ekstra sikkerhet i tilfelle generatoren ikke fungerer, har vi også montert en ekstra dynamo på motoren. Vår Yanmar (54hk) leveres originalt med en 80 Amp dynamo, og det finnes et kit for ytteligere en 80 Amp dynamo. Dette virker for oss som en solid og skikkelig løsning som også gir oss en trygghet i tilfelle en av dynamoene skulle streike.
I tillegg har vi også investert i en D400 vindgenerator,
som er en av de største og mest stillegående generatorene på markedet beregnet for båter.
I Sydney bestemte vi oss for å montere solcellepaneler i tillegg. Da vindgeneratoren gir lite strøm under seil, da spesielt medvind, har det vært nødvendig å bruke dieselgeneratoren daglig på de lange overfartene. Med solcellepanelene, 3x65W, får vi i godvær dekket strømbehovet under seil (inklusive kjøl, plotter og autopilot), og reduserer derved dieselforbruket.
Komfort og innredning
Det er også mye annet som kan gjøres for å tilpasse båten for langtur. Vi har ikke måttet gjøre så mange store endringer med tanke på komfort og innredning, men noen små finesser kommer etterhvert som man ser behovet.
Best mulig utnyttelse av stueplass er viktig. I vår båt var det mange rom som hadde blottlagte slanger eller skroggjennomføringer som gjorde det vanskelig å utnytte plassen uten risiko for å kunne ødelegge noe. Vi har brukt vannfaste finerplater og Simpsons monteringslim, og delt opp disse rommene i seksjoner hvor utsatte komponenter nå er beskyttet. Vi kan nå utnytte plassen vi har mye mer effektivt og sikkert.
En skikkelig sjøkøye er viktig å ha for de som har frivakt i sjøen. Den ene av benkene i salongen vår er lang nok for en voksen mann å sove i, så med en øye-krok i hver ende med et nett i mellom gjør at man nå kan sove trygt der i allslags vær.
Etter å bodd om bord i 3 måneder, fant vi ut at madrassene i køya vår ikke var av god nok kvalitet. De ble rett og slett ligget ned, slik at man etterhvert fant seg selv liggende i samme harde grop midt i sengen. Med en horisont på 3 år i samme køye, måtte dette løses. Vi fikk kjøpt en skikkelig overmadrass (Ikea på Lanzarote), og nye madrasser (Las Palmas), - og nå sover vi godt igjen!
Vi er forberedt på at det vil komme behov for nye forbedringer og utstyr etterhvert, men innser også at alt kan ordnes underveis. Så det viktigste er etter vår mening, som sagt at sikkerhet for mannskap er ivaretatt og at båten er skikket for lange havseilaser...
