Logg |
30. August 2009, Nazaré, Portugal
Fredag kveld ble vi invitert om bord på Ko-Ko, og vi ble bedre kjent med Ellen og Haakon. Da begge båtene skulle til Nazaré, avtalte vi å seile sammen nedover neste morgen.
Nok en dag med skyfri himmel og stekende sol hele lørdag. Litt ubehagelige dønninger på bortimot 4 m gjorde at det rullet kraftig. Fin vind, så vi kunne seile hele dagen inntil vinden ble borte ved 4-tiden, - men da var vi så godt som fremme.
Fra havet ser vi Nazaré først som en klippe som reiser seg over horisonten, før vi kommer nærmere og runder klippen og ser resten av byen innerst i bukten. Her bryter de store dønningene med rå kraft mot stranden som er tettpakket av mennesker under parasoller og soltelt. I sørenden av bukten ligger moloen og byens havn, som endelig gir oss le for dønningene.
Vi fikk beskjed om at vi kunne legge oss inntil Ko-Ko som var kommet inn en time før oss. På Ko-Ko's dekk ble vi tatt i mot av den engelske Kaptein Mike som sammen med sin kone Sally har drevet marinaen i årevis. Kapteinen overlater ingenting til tilfeldigheter når det gjelder fortøyning på hans brygger!
Nazaré er en utrolig hyggelig og sjarmerende by som lever av fiske og turisme. Byen vrimler av små restauranter som tilbyr fisk rett fra havet, gjerne grillet rett utenfor på fortauet. På stranden soltørkes fisk av forskjellig slag og selges av fiskerkonene til turister og lokalbefolkningen.
Søndag fikk vi låne sykler av Kaptein Mike og Sally, og dro på sykkeltur sammen med Ellen fra Ko-Ko. Ved foten av klippen i nordenden av bukta er det nok en "Fløibane" som vi tok opp til toppen. Her er det flott utsikt utover resten av byen og havet fra Ponte de São Miguel. Et stort torg danner sentrum rundt kirken og det lille Capela da Nossa Senhora dos Anjos. Her selges forskjellige håndarbeid og brukskunst, inkludert de håndmalte miniatyrbåtene byen er kjent for.
Søndag spiste vi avskjeds middag med Ellen og Haakon på en av byens mange restauranter. De måtte videre til Cascais mandag for å kunne holde sitt skjema, mens vi hadde bestemt oss for å besøke naturreservatet Ilhas Berlengas. Takk for noen veldig hyggelige dager sammen! Vi ønsker Ko-Ko lykke til på hennes videre ferd, og håper å treffes en gang senere!
28. August 2009, Figuera da Foz, Portugal
Vi kom til Leixões som planlagt onsdag, og vurderte å bli liggende torsdag for å dra inn til Porto derfra. Men været var strålende og det fristet ikke å reise inn til byen med buss, så vi seilte videre neste dag til Figueira da Foz.
Det var ikke allverdens vind denne dagen heller, men vi gjorde fin fart med begge seil og litt hjelp av motor. Underveis ble vi på passert av den norske båten Ko-Ko som vi så for anker utenfor havnen i Leixões, og de ble liggende foran oss hele veien ned til Figueira da Foz.
Midt på dagen skulle vi få oppleve den beryktede tåken som ofte herjer langs kysten av Portugal. Den kom plutselig og uten forvarsel, og vi hadde med ett knapt 50 meter sikt. Da var det greit å ha radar for å kunne følge med på trafikken. Vi kalte også opp Ko-Ko som lå foran, og fikk bekreftet at de skulle samme vei, og avtalte å treffes når vi kom til havn. Tåken varte hele dagen, men lettet heldigvis i det vi seilte inn til havnen i Figueira.
Inne i havnen sto Ellen og Haakon fra Ko-Ko og hjalp oss å legge til, og vi fikk hilst ordentlig på hverandre. De seilte sin splitter nye Najad 570 fra verftet i Henån for under en måned siden, og er nå på vei til Tyrkia for vinteren.
Figueira da Foz er en av mange populære bade-byene man finner langs denne kyststrekningen, med flotte strender og lange strandpromenader. Byen myldrer av ferierende portugisere som tydeligvis elsker å være på stranden, men ikke nødvendigvis er like lade i å bade. De, som vi, er imidlertid fascinert av de store dønningene som kommer rullende inn fra atlanterhavet.
Fredag gikk vi fra havnen som ligger i den sørlige delen av byen og langs strand-promenaden til nordenden av byen hvor restene av den gamle fiskerlandsbyen ligger. Figueira da Foz er en trivelig by med mye flott gammel arkitektur. De gamle flisbelagte gårdene gir byen et fargerikt særpreg. Vi var også et av byens landemerker Palace Sotto Major.
25. August 2009, Viana do Castelo, Portugal
Mandag morgen var det på tide å komme seg videre. Nå står Portugal for tur. De siste 30-40 nautiske milene mellom Bayona og den Portugisiske grensen, er kysten lite attraktiv å gå inn til. Her er det stort sett bratte klipper rett ned i havet, og ingen gode havner eller muligheter for å ankre i le for dårlig vær. Derfor falt valget av neste havn på Viana do Castelo, som ligger ca. 40 nm sør for Isles Cies. 
Det var tåke og duskregn hele dagen, og ble en kjedelig transportetappe for motor. I motsetning til forrige havn, var forventningene til denne havnen ikke store. Vi hadde inntrykk av at dette var en industrihavn, med marinaen liggende midt i utløpet av elven Rio Lima. Men her skulle vi ta fullstendig feil. Byen har riktignok et stort skipsverft liggende rett innenfor moloen, og marinaen ligger ikke akkurat ideelt til midt i elven under en kombinert bil-og-tog bro (forøvrig tegnet av selveste Gustav Eiffel i følge vår nabo på marinaen), men fra marinaen er det et steinkast til byens sjarmerende og fargerike torg. På fjellet rett over byens sentrum ligger det vakre monumentet Templo de Santa Luzia, som kan nås med byens svar på Fløibanen i Bergen. 
Da vi ikke har vært i Portugal tidligere, gledet vi oss til å få kjennskap til atmosfæren, menneskene og ikke minst maten her nede. Og vi er ikke skuffet. Portugiserene er svært imøtekommende, og har forståelse for at man ikke snakker språket deres. Det er alltid en i nærheten som snakker engelsk, enten man er i butikken, på restaurant eller på gaten.
Så var det maten; Nydelig Bacalao (i lokale varianter som ikke serveres hjemme i Norge), geitekjøtt, og blåskjell som smaker himmelsk!
Vi elsker Portugal allerede og gleder oss til 3-4 uker til nedover denne kysten.
Onsdag seiler vi videre mot Leixões utenfor Porto.
Santa Luzia tempelet
23. August 2009, Isles Cies
Så fikk vi endelig autorisasjon for å gå til øyene i denne naturparken i Atlanterhavet. Etter å ha fått hjelp av den Spanske Ambassaden i Oslo, som var så vennlige å sende søknaden for oss til rette myndighet - ble vi forspeilet minimum 8-10 dagers behandlingstid. Etter to dager tok vi mot til oss og ringte kontoret som behandler søknadene, og fikk snakket med en hyggelig dame som kunne nok engelsk til at vi fikk forklart vårt ærend. Etter mye diplomati og godsnakk, fikk vi etter et par timer dokumentet på e-post!
Vi hadde hørt mye om disse øyene, og spesielt Islas Cies, og hadde gjort oss store forventninger. Vi kom til Islas Cies litt ut på dagen, og hadde sett oss ut bukten på østsiden av øya, der en liten lagune nesten deler øya i to, som ankringsplass. Skuffelsen var stor da det for det første var veldig mange båter som lå for anker der allerede (vi hadde en slags forestilling om at vi var av få som hadde fått tillatelse til å gå til øya), og for det andre så var vinden og dønningene så kraftige at det var lite behagelig å ligge for anker der. Vi gikk derfor på sydsiden av øya i le for vind og bølger, og fant ypperlig ankerplass ved en langt mindre besøkt strand.
Øya innfridde alle forventninger og mer til! Man må ikke seile forbi denne øya hvis man er på disse kanter! Men skaff gjerne tillatelsen på forhånd...
Vi ble ved øya i 3 dager og tror bildene forteller sitt.
20. August 2009, Santiago de Compostela
Før vi forlot Sanxenxo måtte vi ta turen opp i fjellene til byen Santiago de Compostela.
Turen opp dit med buss tok halvannen time fra Sanxenxo. Her oppe i åsene ca 50 km fra kysten ligger en av de mest storslagne katedraler i Europa, som titusener av mennesker fra hele verden pilgrimsfarter til hvert år.
Deler av katedralen ble påbegynt allerede før år 1000, men er siden bygget på i flere omganger. Selv for dem som har et likegyldig forhold til religion vil dette mesterverket av arkitektur og konstruksjon ta pusten fra en. Hvis man samtidig er halveis i Ildefonso Falcones' Cathedral of the Sea kan man tenke seg hvilket arbeid som ligger bak et slikt byggverk...
19. August 2009, Sanxenxo
Laxe Mandag seilte vi fra Laxe mot Finisterre. Dette er kanske den flotteste dagen vi har hatt på sjøen hittil. Fin vind i ryggen hele dagen, så vi seilte av gårde i 6-7 knop mens solen varmet fra skyfri himmel. Det eneste som ikke stemmer helt er temperaturen i havet. 14,7 grader begynner å nærme seg grensen selv for gamle vikinger! Men slik er det er i Atlanterhavet. Havstrømmene fører kaldt vann sørover fra Nord Atlanteren langs Vest Europa, mens varmere vann strømmer nordover med Golfstrømmen på den andre siden av havet.
Vi føler nå at været endelig er på vår side. For hver dag vi seiler sørover blir det litt varmere i luften, og nå har vi endelig vinden med oss. Spanias Nordvest-kyst, og spesielt rund Cap Finisterre, er ofte utsatt for mye vær. 
Men igjen har vi vært heldige og nyter behagelig "nedover-bakke". Fin seiling altså , men ikke mye spennende å rapportere fra dekk... Delfinene uteblir også fra idyllen. Bortsett fra enkelte glimt av en finne har de ikke besøkt oss siden Biscaya. En død hai drev riktignok forbi oss en dag. Den hadde vel havnet i et garn, og blitt kastet på havet igjen av fiskeren.
Kysten langs strekningen La Coruna til Cap Finisterre er utrolig rå, men vakker. Klippene er bratte og rager høyt over havet, preget av de enorme kreftene Atlanterhavet har utsatt dem for gjennom millioner år. Her er det merket av utallige vrak på kartet, som viser at denne kysten ikke tilgir feilnavigering i dårlig vær.
I det vi rundet Cap Finisterre på ettermiddagen mandag, blåste det plutselig opp en ettermiddags vind som viste oss tydelig at her kan været fort snu.
Cabo Finisterre, Spanias vestligste punkt
Men heldigvis var vi så godt som fremme, og innen vi hadde ankret opp innerst i den nordlige delen av bukten løyet været og gav oss en flott kveld for anker. Neste morgen bar det videre mot Sanxenxo i Ria de Pontevedra. Byen er vissnok kjent som Vest-Spanias "St. Tropez" og har flere flotte Marinaer hvor de største Yachtene ligger. Vi valgte å legge oss i Nauta Sanxenxo, som er en ny havn med godt renommé. Det viste seg å være et bra valg!
Vi blir i alle fall her til torsdag før vi seiler videre. Vi ønsker å gå herfra til Islas Cies som ligger bare et par timer sørover. En av strendene på denne øya er av The Guardian kåret som verdens vakreste. Problemet er bare at denne øya er en naturpark med strenge restriksjoner. Vi tenkte opprinnelig at vi bare prøver en "spansk" en, og blir vi jaget så blir vi det. Etter å ha førhørt oss i land, har vi endret innstillingen til lovbrudd her nede. Guarda Civil er etaten som har i oppgave å håndheve restriksjonene, og kan vissnok ilegge bøter på alt fra €3.000 til 100.000 avhengig av størrelsen på båten (og lommeboka til synderen)! Vi har derfor tatt kontakt med den Spanske Ambassaden i Norge, og fått skjemaer til søknad for å ankomme øya med egen båt. Disse er sendt pr. e-post til myndighetene her nede. En slik søknad blir behandlet her nede av en slags Naturforvaltning, og tar normalt 8-10 dager. I morgen ringer vi og maser litt, -og går ikke det får vi endre planene.
16. August 2009, Laxe
Det var en særdeles hyggelig uke sammen med Hjertholm's i området rundt La Coruna. Været har vært upåklagelig, med skyfri himmel hver dag. Det har blåst brukbart på ettermiddagene, så vi har har seilt endel også.
Vi holdt oss i bukten nord for La Coruna som heter Ria de Ares y Betanzos, - og lå to netter for anker ved en nydelig strand under klippene bak Ares, og én natt i byen Sada. Fra Sada tok vi bussen til Betanzos som er den gamle hoved-staden i Galicia.
Det har vært utrolig koselig med besøk av Edvard & Co om bord. Gjensynet mellom Edvard og Rudolf var rørende, og de to har nesten vært uadskillelige gjennom uken. Edvard tok også rollen som Reserve Kaptein på Go Beyond meget alvorlig, og har utvist svært godt sjømannskap! Han vet alltid hvilke jobber som står for tur, som å spyle, vaske og bunkre, - og han styrer skuta som en drøm. Jolla Kokos med elmotor var også ganske morsom å prøve, - og motoren fikk absolutt "godkjent".
Det ble alt for liten tid sammen denne gangen, så vi håper dere kommer igjen snart!
I dag kastet vi loss igjen og seilte (med motor) til Laxe som ligger ca 35 nm sørvest for La Coruna, halveis til Cabo Finisterre. Det har vært vindstille og tåkedis hele dagen, men det ser ut som solen begynner å trenge igjennom. Vi ligger nå for anker, og skal ta oss en tur med jolla til land etter middag.
Vi regner med at vi setter kurs for Cabo Finisterre (finis +terre; slutten på jorden, fra gammelt av) som er Spanias vestligste punkt.
Foto collage fra uken som gikk
10. August 2009, La Coruna
Vi har hatt ni veldig hyggelige døgn sammen med Ada og Henrik, før de nå mønstrer av i La Coruna. Det har vært betryggende å ha med en såpass erfaren seiler som Henrik, og både Ada og Henrik har bidratt storveis til at humøret alltid har vært på topp om bord.
Etter en lang periode med mye vær gjennom Nordsjøen og den Engelske kanal, ble spenningen stadig større etter hvert som vi nærmet oss kryssingen av Biscaya. Fra Guernsey seilte vi et leg på ca. 120 nm til Ile d’Ouessant. Vi valgte denne øya fremfor Brest som utgangspunkt for Biscaya overseilingen. I tillegg til at vi var fristet av en trivelig bukt å ankre opp i, ville vi nå spare mange timer på å slippe den lange innseilingen til Brest og samtidig kutte ned turen over Biscaya. 
Guernsey
Vi forlot Guernsey ved 11-tiden onsdag formiddag, slik at vi fikk tidevannet med oss. Endelig traff vi 100% på strømmen, og fikk en utrolig bra seilas hele dagen og natten, med en snittfart på over 7 knop. Dette gjorde at vi ankom Ile d’Ouessant ved 4-tiden om morgenen, og fikk 6 knops tidevann mot oss i sundet mellom øya og fastlandet. Vi måtte derfor ankre noen timer på nordøst enden av øya i Baie du Stiff før vi kunne gå inn som planlagt til Baie de Lampaul som ligger sørvest. Vi fikk noen times søvn før vi utfordret sundet pånytt, nå medstrøms. Det ble en vanvittig tur med vind og 6 knop strøm i ryggen, og vi gjorde opptil 13 knop fart over grunn! Det var moro inntil vi møtte dønningene fra vest i det vi rundet sør-enden av øya. Resultatet ble krappe og kaotiske bølger som var fryktinngytende, men heldigvis ikke så ille å forsere som det kunne se ut til.
Lampaul, Baie de Lampaul, Ile d'Ouessant
Lampaul er et idyllisk tettsted som også er senter på øya Ile d’Ouessant. Vi leide sykler og tok turen ut til ytterste punkt mot vest. Øya bærer preg av de værharde forholdene som rår for en utpost mot Atlanterhavet, der alt dreier seg om menneskets tilpassing til naturen. 
Et titalls fyr og markeringer for skipstrafikken er plassert mellom klippene som 
er formet av havet gjennom tusener av år. Lokalbefolkningen livnærer seg tilsynelatende i hovedsak av fiske, jordbruk og turisme – men kanskje i omvendt rekkefølge. Det er tydelig at dette et yndet feriested for franskmenn, og det er mange koselige hus rundt på øya.
Vi spiste middag på en liten restaurant i Lampaul, og la oss relativt tidlig for å være uthvilt til seilasen over Bisacaya neste dag. De siste værmeldingene som ble hentet ned via satellitt og navtex, var fortsatt gunstige med 10-15 km vind fra nordøst og lite bølger.
Seilasen over Biscaya ble en behagelig opplevelse, og vi kunne legge våre bekymringer for dette leg’et bak oss. Vi hadde vinden i ryggen, men den var for svak til å gi oss god fart uten å gå for langt over kurs. Genakeren fungerte utmerket i perioder, men mesteparten av tiden måtte vi også kjøre for motor. Vi ville komme over raskest mulig, da Biscaya ikke er noe sted man ønsker å ligge og håpe på mer vind. Dessuten skulle vi møte familien Hjertholm som nå ventet på oss i La Coruna.
Høytrykket rund Azorene ga oss i tillegg til gode forhold også et fantastisk vær. Om dagene hadde vi sol fra skyfri himmel, og nettene var stjerneklare med en fullmåne som lyste opp og ga god sikt. Solnedgangen etterfulgt av månen som kom opp over motsatt horisont, og soloppgangen neste morgen, - var spektakulære skuer.
Første natten ble endelig delfingarantien fra skipper’n innfridd. Det var utrolig å kunne se disse vakre skapningene bevege seg gjennom vannet i måneskinnet med et grønt skjær av morild rund seg, jaktende på en stim av småfisk foran baugen.
Vi brukte ganske nøyaktig 2 døgn på de 333 nautiske mil til La Coruna, og ble tatt i mot av Edvard, Ingjo og Karsten som sto på bryggen og ventet på oss. Det var godt å kunne legge til kai på Spansk jord. Holã!
Henrik og Ada ble om bord til mandag, og skulle feriere videre herfra. Edvard, Ingjo og Karsten avløste samtidig som nytt mannskap. Søndag kveld hadde vi en fantastisk middag alle sammen på en liten restaurant som het Casa Jesusa, hvor vi ble servert utrolig god tapas og oksekjøtt.
Vi er veldig takknemlige for innsatsen og selskapet fra Ada og Henrik, og er glade for at de kunne være med oss fra Dunkerque til La Coruna. Takk for følget og velkommen tilbake any time!
Ada, Henrik og Elin rett før innseilingen til La Coruna
4. August, St. Peter Port, Guernsey
Det var utrolig hyggelig å kunne møte vårt nye mannskap i Calais fredag. Ada og Henrik hadde kommet med fly til London dagen før, og tatt tog til Dover og ferge derfra til Calais. Vi leiet bil for anledningen og fikk en dag på byen før mannskapet ankom utpå ettermiddagen. Etter en hyggelig og sen middag i Dunkerque gjorde vi sammen klar for seilas videre neste dag.
Lørdag formiddag kunne vi endelig sette seil sørover igjen. Målet var Cherbourg
i Frankrike. Dette ville bli vårt hittil lengste leg med ca. 185 nm gjennom resten av den Engelske kanal. Været var meldt med 15-20 knop vind fra sør og sør-vest. Med bølgene og vinden mot oss ble det også her 50/50 motor og seil, men vi brukte ikke mer en vel 30 timer på turen.
Ada var lovet at vi skulle få se delfiner i løpet av turen, - og ikke før vi var ute av leden i Dunkerque så Mads en delfin. Dessverre var det ingen andre som rakk å få dette med seg, så vi håper å se flere etter hvert. 
Når man er ute på lengre leg er det viktig å ha noe å underholdes med. Da dolphin whaching ikke ga resultater, og vi tross alt var tre meteorologi -studenter ombord var det naturlig å diskutere skyer! Dette er noe met. studenter kan holde på med ganske lenge, og mange flotte skyer ble observert.
Natten ble i overkant gyngete for Ada, som måtte overvinne en antydning til sjøsyke utpå natten. Søndagen ble en fantastisk dag på havet, og all sjøsyke var glemt. Vi ankom Cherbourg i godt humør. Etter å ha dusjet, skiftet og spist en sen middag på Yacht-klubben, var det ikke mulig for noen å holde seg våken lenger.
Mandag ble vi liggende i Cherbourg til 20.30 før vi seilte videre. Vi hadde besluttet å ta et kort leg med nattseilas til Guernsey, da vinden skulle tilta utover dagen tirsdag. De 45 nautiske milene gikk usedvanlig fort. Vi hadde beregnet strømmen perfekt, og fikk det første stykket både vind og strøm med oss, og gjorde opptil 11knop. Vi var fremme på Guernsey allerede kl. 04.00 på morgenkvisten. Det ble en spennende innseiling i mørket, men vi kom oss trygt inn i moloen og fikk lagt oss til på en ventebrygge midt i havnebassenget.
Vi fikk noen timers søvn før vi måtte opp å flytte båten til en av gjeste-bryggene. Havnen er veldig populær om sommeren og er nå så full at Havne-patruljen har problemer med å finne plasser til alle. Vi lå utenpå to andre båter ved en av de frittliggende bryggene i havnebassenget. Her må man ro i land, eller ta en Water taxi. Det går an å ligge inne i et basseng helt inne ved land, men da er man avhengig av tidevannet for å gå inn og ut.
Guernsey er en vakker og spennende by, som også er kjent for taxfree shopping.
Været var strålende, og det ble en fin dag på land. I morgen seiler vi videre mot Brest. Dette blir det siste leg'et før vi setter over Biscaya. Været ser veldig lovende ut for resten av uken, og et høytrykk ved Azorene gjør at vi nå faktisk får medvind fra i morgen! :-) Et alternativ til å gå helt inn til Brest, som er en lang innseiling, er å heller gå ut til en øy som heter Ile d'Quessant og ligge her for anker. Vi har det vi trenger ombord, så vi får se an været og ta avgjørelsen underveis.
Vi regner med å sette over Biscaya fredag morgen. Med det været som er meldt kan dette gå på litt over to døgn. Så hvis alt klaffer kan vi være i La Coruna allerede på søndag.
Vi skal prøver å legge inn korte posisjonsmeldinger under Logg på sjøen disse dagene.
