Logg |
27. Juni 2011, Darwin
Det er lenge siden vi har vært så glad for å komme til havn som da vi landet i Darwin for en ukes tid siden! Vi er visst blitt litt rustne i forhold til seiling på havet etter det lange oppholdet i Sydney og de behagelige forholdene innenfor barriere revet. Men nå har vi kommet oss etter sjokkmøte med havet og gleder oss til neste leg; Darwin - Kupang (Vest Timor).
Vi kom inn til Darwin tidlig på morgenen den 20. juni, og ankret opp i Fannie Bay. Det første som skjedde var at en båt med dykkere fra Fisheries (fiskerimyndighetene) kom ut for å sjekke båten under for groe fra fremmede farvann og sprute desinfeksjonsvæske inn i alle saltvannsinntak fra utsiden. Deretter ble vi pålagt å ikke bruke toaletter eller starte motoren på 14 timer. Alt dette for å sikre at det ikke skal følge med fremmede organismer inn i marinaene i Darwin. På grunn av tidevannsforskjeller på over 6 meter er nemlig alle marinaene her i lukkede basseng med sluser, som man av forståelige(?) grunner ikke vil ha fremmede organismer inn i...
Vi måtte med andre ord bli for anker til neste dag, så vi satt jolla på vannet og tok turen inn til land. Fannie Bay er en langrunn bukt, og det er derfor også langt fra anker til land. I tilegg må man huske på at tidevannet varierer med over 6 meter, slik at jolla blir trukket tilstrekkelig opp på land hvis tidevannet er på vei inn. For vår del var tidevannet på vei ut, og det ble en laaangt vei til vannet når vi skulle ut etter noen timer på land.
Da alt dette ble litt slitsomt, på toppen av at vi var utslitt etter seilasen, bestemte vi oss for å få plass i en havn så fort som mulig. Heldigvis fikk vi reservert den siste ledige plassen i Cullum Bay Marina, hvor vi kunne gå inn allerede neste morgen. På grunn av slusene må man gå inn på høyvann, gjennom små sluser som fungerer som heis opp til nivået inne i marinaen. Nesten som i Panamakanalen, bare litt mindre målestokk...
Samme kveld feiret vi vår 25-års bryllupsdag om bord, sammen med Small Nest, med pizza fra Domino's:-)
The lock, Cullum Bay Marina
Cullum Bay Marina
Rigg sjekk
Sølvbryllups Pavlova fra Stellamans
Uken her i Darwin har nesten bare dreiet seg om planlegging for neste leg til Indonesia, med alt som må handles inn før vi forlater velkjent vestlig sivilisasjon og goder, - og vi har droppet alt av severdigheter og kultur. Det vil si, litt kultur har vi fått med oss gjennom besøk til Sunset Marked, som er en begivenhet som finner sted hver torsdag fra mai til oktober ved Mindil Beach. Her settes det opp boder i parken innenfor stranden, hvor lokale kunstnere og artister får vist seg frem - og ikke minst så serveres det mat fra alle Asiatiske kjøkken til en rimelig penge. Helt fantastisk!
Sunset Marked
Sunset at Mindil Beach
Men som sagt, det har dreiet seg om neste kapittel i ferden videre - og ikke minst har vi ventet med glede på Rune som mønstrer på for et halvt år! Bortsett fra kortere besøk av gjester om bord, og for ikke å glemme; Lars og Anne som seilte med oss over Atlanteren, har vi vært alene i de to årene vi har seilt. Nå blir det veldig hyggelig å få Rune, og etter hvert Johanna (som kommer om bord i Indonesia), med oss helt frem til i Sør Afrika!
Rune kom med fly fra Sydney natt til lørdag, og har nå hatt et par dager på å venne seg til sin nye tilværelse (og lille værelse:), før vi setter til havs. Sammen har vi fylt skuta til randen med mat og drikke for minst en måneds tid. Vi har sjekket riggen, hatt service på motorer og utstyr, og vasket båten fra topp til bunn. Og nå gleder vi oss alle til å komme av gårde.
Vi seiler i morgen tidlig (tirsdag) kl. 10.00 lokal tid. Værmeldingene ser bra ut, med stabil passatvind på rund 20 knops fra ØSØ i ryggen (vi seiler VNV med en kurs på 285 grader). Vi regner med å bruke 3, maks 4 dager fra Darwin til Kupang i Vest Timor, et leg på ca. 450 nautiske mil. Deretter seiler vi mellom øyene i Indonesia til Bali, hvor vi regner med å ankomme rundt 1. august.
Vi har ikke store forhåpninger når det gjelder internett i denne perioden, så vår kommunikasjon med omverdenen blir via Blogg på havet 
, - hvor vi kommer til å poste daglige rapporter når vi er til havs, og kanskje noe mindre regelmessig fra de forskjellige stedene vi besøker.
Som ved tidligere seilaser håper vi at mange hjemme følger oss, og kommentarer på bloggen er velkomne.
Nå som Hurtigruta har sluttet å sende direkte, må Go Beyond være et kjærkomment alternativ for de som har blitt hekta på båtlivet...
Mannskapet med luer fra Australian Customs og nye stubby holders
14. Juni 2011, Saisa, Cape York
Drøye 3 måneder har gått siden vi forlot Sydney, og vi har på denne tiden tilbakelagt nesten 2000 nautiske mil. Distansen kunne vært gjort på kanskje 2 uker med kontinuerlig seiling dag og natt, - men vi har nesten bare seilt dagsseilaser på denne strekningen. Dels fordi vi har ønsket å se mest mulig av kysten nordover, også fordi det er strekninger innenfor barriererevet som kan være vanskelige å seile om natten, - men kanskje mest fordi vi vet at det ligger så mange lange seilaser foran oss at vi må spare oss til disse. Vi har for så vidt også hatt god tid, da vi ikke skal møte Rune før 25. juni i Darwin.
Allikevel har det blitt mye seiling føler vi. De siste to ukene har vi måttet prioritere hvor vi ønsker å stoppe for mer en én natt. Så en typisk dag står vi opp tidlig , 6,7 eller 8 - avhengig av hvor langt dagens leg er, spiser frokost, seiler 30-60 nm før vi er fremme ved dagens mål, tar jolla en tur på land, ser på solnedgangen, og spiser middag før vi ser en film, spiller kort eller stuper rett i køya. 
GoBy i finstasen
Siden Cairns, er det bare tre steder vi har blitt mer en natt.
Ved Low Islets, som består av en liten og en større øy på samme rev, ble vi en ekstra natt for å vente på Small Nest som nå hadde ligget en dag bak oss en ukes tid. Som alltid ble det et hyggelig gjensyn, og nå bestemte vi oss for å holde følge til Darwin. De har jo samme ruteplan og derved noenlunde samme tidsskjema som oss. Vi var alle enige om at neste sted av interesse var Lizard Island og revene utenfor.
Lizard Island er nok for mange, inklusive oss, perlen av øyene innenfor Great Barrier Reef. Øya har alt man forventer å finne på et sydhavsparadis. Øya er omkranset av et rikt og levende korallrev, og har bukter med lange hvite strender. På land er terreng og vegetasjonen variert, med et mangrove område i midten som forsynes med vann fra fjellene på begge sider. På nordsiden av øya strekker en åsrygg seg til toppen av det høyeste fjellet og Cook Lookout, 358 moh. Her kunne sjøfareren Cook, som har satt sine spor i hele Stillehavet, med sitt blotte øye finne en passasje ut av barriererevet.
En eksklusiv resort leaser en liten del av øya, men ellers er Lizard Island er naturreservat. Som i mange av naturreservatene i Australia, er det også her lagt til rette for turister som vil campe med telt. Det må bookes plass i forveien, og det er en begrensning på 5 familier av gangen. Vi traff en Australsk familie fra Tasmania som var her for tredje år på rad, og de hadde alltid hatt området for seg selv...
Utsikt over Lizard Island
Fra Cook Lookout kan man skimte barriererevet (Elin og Sepke)
I tilegg til alt Lizard Island kan by på av turer, snorkling og strandliv - har den også en unik nærhet til selve barriererevet, som ligger bare 15 nm mot øst.
Mens platået mellom fastlandet og revet ligger typisk ca. 30 meter under havflaten, stuper grunnen raskt ned til 2-3000 meter på Stillehavssiden. Barriererevet er som en mur som ligger i mellom og beskytter øyene innefor mot dønningene som slår inn fra Stillehavet. Langs revet finnes det imidlertid kanaler som ofte er like dype som platået innenfor, og gjennom disse føres tidevannet inn og ut. Og i disse passasjene er flora- og faunaen under vann som regel enestående.
En av disse er Cormorant Passage, som ligger mellom Cormorant Reef og Ribbon Reef. Her finner vi ”the Cod Hole" som regnes som et av de 50 beste dykkerstedene i verden. Etter to dager med snorkling og dykking fra båtene våre, kunne vi godt forstå hvorfor. Bare enkelte steder vi har besøkt i Stillehavet kommer opp i mot "the Cod Hole".
Det første vi møter under overflaten er fiskene som har gitt stedet sitt navn. 30-50 kg tunge og 1-1,5 meter lange kommer disse nysgjerrige Potato Cod (Sjø Abbor, eller Grouper er de mer allmenne navn for skapningene) oss i møte. De er fredet, og har lært at de ikke har noe å frykte fra mennesker. Tvert i mot er de vant til å få en matbit, men det føler ikke vi at vi behøver å bidra med. Ned mot bunnen, langs sidene i passasjen, er det en et fantastisk liv. Friske levende koraller, myke og harde, i alle farger - alle mulige slags fisk som vi kjenner igjen, og andre som vi ikke har sett maken til, har sine faste revir mellom korallene. Grå, hvittip og sorttip revhaier svømmer bedagelig rundt langs bunnen og venter på en mulighet for et måltid. En murene ål, Morris, som er kjent blant de som dykker der regelmessig, treffer vi på i hulrommet på en korallknoll.
Første dagen vi er der skjer så den store tragedien. Mads mister dykkerkamera i det han skal ut i vannet! Han merker det imidlertid ikke før han kommer ned på bunnen. Stroppen som det henger i rundt armen har antageligvis røket, og kamera kan ha blitt ført med strømmen et stykke fra båten. Dykket går med til å lete etter kamera - uten hell. Vi reiser som planlagt tilbake til Lizard og neste morgen får vi, etter å ha forklart hva som har skjedd, aller nådigst fylt flaskene våre med luft av dykkerne på resorten. Vi drar ut igjen og dykker samme sted igjen. Denne gangen også med øye for å finne kameraet, men vi nyter samtidig den fantastiske opplevelsen av å kunne dykke barriererevet. Utrolig nok klarte vi ikke å finne kameraet, men vi har sendt e-post til forskjellige dykkerfirma som opererer i området, og har fortsatt et håp om at det kommer til rette. Dessverre gikk mange bilder fra de siste dagene med til bunns...
GoBy ved Cod Hole fra Willems drake - foto: W. Stellamans
Mr. Potato Cod - foto: Haïke Stellamans
Flinders Island var neste stopp hvor vi ble 2 netter. Her fikk vi nyte godt av østers som kan plukkes på korallrevet ved lavvann, og vi gikk en tur på naboøya Stanley Island i et område med historisk betydning for aboriginene. Vi fikk endelig sett med egne øyne noen av de karakteristiske huletegningene som kjennetegner deres drømmetidskultur.
Cape Melville med sine spesielle steinansamlinger
Nydelige østers fra FlindersIsland. Mmmm..
Huletegninger på Stanley Island
Nå har vi endelig nådd toppen av det australske kontinentet, og vi rundet i dag Cape York etter å ha passert Torres Stredet gjennom Albany Pass. Passet er trangt, og med tidevannet hadde vi medstrøm på 4-5 knop. Med fulle seil gjorde vi 10,5 knop med en lett bris i ryggen:-) Herlig!
Vi har ankret opp ved et lite sted som heter Seisa, hvor vi også har fått kjøpt inn litt matvarer og diesel for seilasen videre mot Darwin. Vi kommer til å prøve å gjøre unna de ca. 750 nm på 5-6 dager, så det betyr nattseiling over flere dager. Det er et par steder vi kan stoppe underveis, hvis vi ikke velger å seile i ett strekk. Vi setter ut på havet allerede i morgen, og været lover godt for mange dager fremover...
Vi kommer til å legge korte meldinger med posisjon på Blogg på havet ,
og er som alltid glad for tilbakemeldinger fra dere hjemme:-)
Nå er det blitt sent her, og dette må på lufta før jeg sovner - med stor fare for feil og mangler...
Eborac Island, ved Australias nordligste punkt
