Logg |
14. oktober 2010
Port Vila, Efate, Vanuatu
Det ble en lengre stopp her i Port Vila enn vi hadde tenkt på grunn av dårlig vær. De som har kommet inn hit i løpet av de siste dagene forteller om ganske tøffe forhold ute på havet, mens vi har ligget trygt i le inne i bukten her. Det har riktignok regnet mye, så det har blitt endel "innendørs-aktiviteter".
Men vi har også blitt kjent i byen Port Vila, som er overraskende moderne i stor kontrast til landsbyene vi har besøkt på Tanna og Erromango. Folk her ikke like god tid her som i landsbyene, og ikke alle hilser like vennlig på oss heller. Cruisebåtene har gjort sitt inntog her og gjort folk mer vant til turister, - og Port Vila bærer litt preg av det. Men det er allikevel en utrolig sjarmerende by, med
mange restauranter, barer, butikker, og ikke minst taxfree-butikker. Byen har også et ekte fransk bakeri, som fort ble vår favoritt... Byens marked er også en opplevelse å besøke!
I går var det såpass oppholdsvær slik at vi kunne ta en sight-seeing tur sammen med the Stellamanns fra A Small Nest. Vi dro til en fantastisk flott foss, hvor vi badet i kulpen under fossen, - og så vi besøkte Secret Garden, som er et slags utendørs historisk museum for Vanuatu.
Secret Garden...
Mele Cascades Waterfalls
Men nå må vi atter videre, og vi seiler ved soloppgang i morgen mot New Caledonia. Vi skal først til Lifou, som ligger ca. 200 nm sør-sørvest for Efate. Derfra skal vi til Noumea, som er hovedstaden og ligger på selve New Caledonia Grande-Terre.
Vi kommer som alltid med jevnlige rapporter på Blogg på havet 
9. oktober 2010
Dillons Bay, Erromango, Vanuatu
Nå har vi ligget 2 netter i Dillons Bay, på Erromango, - som ligger ca 55 nm nord for Tanna. Det er to landsbyer på øya, og det bor ikke mer enn ca. 600 mennesker her. Landsbyen her har noe høyere standard (vestlig) enn i Resolution Bay, og det kommer nok av inntektene fra salg av de dyrebare trærne som de dyrker her. Sandlewood inneholder en velduftende olje, som blant annet benyttes i kosmetikkindustrien. Da vi ikke før har hørt om Sandlewood, hører vi gjerne fra dere om noen finner info på Wikipedia el.l...
Sandeltre spirer dyrkes i "drivhus" før de settes ut
Det første vi ble spurt om da vi ankom Dillons Bay, var om Mads hadde greie på biler. De hadde nemlig hatt ute girkassen på en gammel Toyota Landcruiser, og etter å ha montert den tilbake så fikk de ikke drivkraft til hjulene selv om motoren startet og bilen ble satt i gir. Mads sa kjekt at dette kunne han gjerne se på, og avtalte å møte de innfødte på land litt senere. Da Mads kom til bile, fikk nøkkelen og satte seg inn i bilen, viste det seg at høy- og lavgirspaken sto i fri. Det var bare å sette den i høy, og starte opp å var alt i orden! Derved ble han dagens helt, og fikk neste oppgave, som var å fikse en bensindrevet gressklipper som ikke startet. Det var nesten like enkelt, og de innfødte var imponert...
Mekaniker-Mads bak rattet
Dillons Bay var åstedet for hvor misjonæren John Williams ble drept og spist av de innfødte i 1839. Vi ble fortalt av deres etterkommere at dette skjedde ved en missforståelse, da de trodde han var en hvit handelsmann som kom for å tjene penger på deres Sandlewood trær. uansett, de har reist et minnesmerke for Williams på steinen der han ble drept, og han blir i dag hedret som en martyr og en viktig del av historien til landsbyen...
Folkene i landsbyen er svært gjestfrie og vennlige, og kunne ikke gjøre nok for oss mens vi var der. Vi ble guidet rundt på de forskjellige attraksjonene, og siste dagen fikk vi være med på feiringen av den dagen for regionalt selvstyre som øya sammen med te andre øyer fikk i 2007.
Først var det samling i landsbyens forsamlingshus, med taler og preken, - så ble det duket til lunsj ute for alle i landsbyen, Small Nest og oss. Det ble en veldig spesiell og hyggelig opplevelse!
Sepke (Small Nest) og Elin med Mike som er landsbyens sekretær
Maten er servert!
Det var meningen å poste denne bloggen i går, før vi seilte videre til Port Vila, - men tiden strakk ikke til. Vi måtte seile før solnedgang, da det er ca 80 nm mil mellom Erromango og Efate, og fikk en litt sitsom seilas i natt før vi kom frem ved 8-tiden i dag morges.
Men nå er vi altså kommet til Port Vila, og kommer med noen ord herfra snart...
