Logg |
21. Juli 2010,Uturaerae, Raiatea
Søndag ankret vi opp utenfor Raiatea Marine (ikke Marina Apooiti som vi feilaktig skrev sist). Marinaen er i hovedsak en havn for båter som skal på land eller repareres av verftet Chantier Naval des Iles, og har ikke særlige fasiliteter eller tilbud som de fleste andre havner vi har besøkt.
Så mandag tok vi en tur med taxi inn til Uturoa, hovedstaden på Raiatea. Dette er en sjarmerende liten by, som ikke er preget av turismen på samme måte som Papeete i Tahiti. 
Markedet i Uturoa
Raiatea er etter Tahiti den nest største av Selskapsøyene, men tross sine beskjedene 12000 innbyggere av mange regnet som det kulturelle senter i Polynesia. Øya er omkranset av samme rev som naboøya Taha’a, noe som kan tyde på at øyene tidligere var en og samme øy.
Å få båten på land viste seg å være en spennende opplevelse. Verftet her har ingen travel lift eller kran, som vi er vant til hjemme i Europa. Men de får det til allikevel! En traktor med vinsj, en tralle, og en spesiell rigg for den aktuelle type båt, pluss et par mann i vannet med dykkermaske – så går det meste. Bildene forteller vel det meste…
Vi kom oss i alle fall på land tirsdag morgen, og fikk vasket båten under vannlinjen, skiftet sinkanoder, og aller viktigst: skiftet rorlagre. Vi har hatt litt vel mye bevegelighet i roret, - men som nå med nye lagre på plass er helt borte. Lagrene hadde nok fått for stor belastning da setet til rorhuset delvis løsnet i Kariben i vår.
I dag tidlig var vi tilbake på vannet, og fikk plass inne i marinaen så vi kunne fortsette å arbeide med riggen. Fred, som hadde hjulpet med å skifte rorlagre, fikk byttet bakplaten til D2 vantet som hadde fått en sprekkdannelse, og han sjekket og justerte etterpå hele riggen. Ulik de fleste franske håndverkere vi har truffet, var dette en mann som holdt sine avtaler og fikk jobben gjort! Hele dagen har gått med til å få unna smått og stort som må være i orden før vi seiler videre. Nå er båten skinnende ren, alle motorer har fått ettersyn og nye impellere, og det meste er gått over med tanke på de lange seilasene vi har foran oss.
Fredag morgen regner vi med å seile videre, og vi setter kursen vestover mot Tonga (1300 nm). På veien vil vi se an været i forhold til om vi kan stoppe på Palmerson (700 nm) og/eller Niue (1000 nm). Begge disse stedene har vi veldig lyst til å besøke, - men felles for begge er at de ikke har le for dårlig vær.
Uansett vil vi som tidligere blogge daglige rapporter med vær og posisjon under Blogg på havet 
, slik at man kan følge med underveis. Som alltid setter vi ekstra pris på kontakten hjemmefra når vi er på havet… Nyheter håper vi fortsatt blir oppsummert og levert i av ”F”.
11. Juli 2010, Taapuna, Tahiti
Fredag kom endelig delene fra Norge, så vi kan nå få ordnet riggen på Raiatea i løpet av uken som kommer.
Samme dag skulle Jacobs 30-års dag feires med stor fest på African Innovation, som kom til Tahiti på torsdag. De var ankret opp i lagunen ved Taapuna, - så vi seilte ned dit for å være med på feiringen. Det ble en kjempe fest, og det var hyggelig å treffe alle kjente fra båter vi har møtt tidligere.
Det ligger sikkert over 200 båter for anker i lagunen og det er også her de største hotellene på Tahiti ligger, så det er et utrolig liv både på vannet og i land.
Lørdag fant vi (les: Mads) tilfeldigvis ut at det er en vannskiklubb på Tahiti, Ski Nautique Club de Tahiti, som ligger nettopp her i Taapuna. Så lørdag rett før solnedgang ble det både vannski og barfot på flatt vann innenfor revet!
Søndag morgen var alle tidlig oppe for å se solformørkelse (som kl 08.27 var 97,5% på Tahiti) og VM-finale. Det var fascinerende å oppleve begge deler på en øy midt i Stillehavet.
Solar eclipse
Solar-entusiastiske Martin, Jacob, Elisabeth og Topi (AI)
Etterpå ble det piquenique på revet med vafler og vannvolleyball
I morgen seiler vi over til naboøya Moorea, hvor vi blir noen dager før vi går til Raiatea og får fikset båten. Det er sannsynligvis ikke noe nett på Moorea, så vi vil da poste blogger via satellitt på Blogg på havet som vanlig...
08. Juli 2010, Arue, Tahiti
Tiden går fort i havn! Vi har allerede vært her i halvannen uke, og sannsynligvis går det over helgen før vi kommer videre.
Vi venter nemlig på en forsendelse fra Norge, og selv med UPS tar det tid å frakte en liten ting til denne delen av verden.
Under en rutinekontroll av riggen for noen uker siden, fant vi en brist i et av festepunktene til et av vantene som holder masten på plass (bakplaten til bbd D2).
Når vi har fått delen, tar vi den med til Raiatea, hvor vi er blitt lovet hjelp av en proff rigger som vil sjekke hele riggen for oss.
Men bortsett fra at vi har et tidsskjema å følge, har vi ikke noe i mot å ligge litt i havn! Tahiti Yacht Club er en veldig hyggelig marina, og her har vi alt som trengs av fasiliteter. Vi ligger fortøyd til brygge med strøm og vann, og på land er det dusj med varmt vann (riktig nok bare midt på dagen, da det er solvarmet) og vaskeri. Marinaen har to spisesteder som serverer frokost og lunsj, - og ellers er det kort vei til det meste annet...
Yacht Club de Tahiti
Vi brukte de første dagene til å orientere oss i området her (Arue) og inne i hovedstaden Papeete. Tahiti har det beste utvalget av mat og utstyr siden Panama, - kanskje egentlig helt siden Las Palmas. Og prisene er ikke verst heller. Omtrent som i Europa...
Og vi er jo faktisk så godt som i Europa, nærmere bestemt i Frankrike. For oss som trives godt på den franske solkysten i Middelavet, er Papeete ingen dårlig erstatning. Da vi satt på en kafé ved havnen i sentrum, gikk det opp for oss at vi like gjerne kunne sittet på Croisetten i Cannes. Støyen fra trafikken, lukten av havet, diesel og fransk kjøkken, og selvfølgelig språket - alt er som hjemme. Ikke rart mange at franskmenn som reiser hit, blir her for godt.
"Croisette" de Papeete
Vi har nå leiet oss bil noen dager, for å se hele øya og for å gjøre nødvendige innkjøp.
Første dagen kjørte vi øya rundt, og fikk sett den vakre kysten fra nord til sør. Tahiti er egentlig to øyer; Tahiti Nui i nord og Tahiti Iti i sør. Nui har vei rundt hele kysten, mens Iti bare har vei som dekker den nordlige halvdelen av øya. Det gir ca. 180 km hovedvei langs Tahitis kyst, som greit dekkes på en dag med bil.
Langs vestkysten av Nui sør for Papeete, ligger vakre bukter og strender på rad og rekke, godt beskyttet innenfor revet som omkranser øya. Bratte fjellsider og dype daler preger innsiden av hovedveien, og det er utrolig frodig og grønt det er overalt.
Øyene henger sammen i et 2 km bredt belte, og buktene som dannes på begge sider er attraktive ankringsplasser for seilere. Videre sørover, på vestkysten av Iti, ligger Teahupoo Beach, som er en verdenskjent surfe spot, hvor noen av verdens beste surfebølger bryter mot revet utenfor. 
Plaketter på brettet forteller om årlige surfemesterskap
Den østlige delen av kysten er under normale forhold mer utsatt for vær og vind, selv om det her også er et rev som beskytter mot mye av dønningene fra havet. Vi begynner etter hvert å forstå hvor viktig guds hus er for polynesiere. Selv om kysten er vesentlig mindre bebodd enn på andre siden, finnes det omtrent en kirke pr. kilometer langs hele veien. Vi tror ikke vi tar hardt i om vi sier at det finnes 200 kirker på Tahiti.
Ved en avstikker fra hovedveien nord på øya, fant vi omsider frem til de høye fossefallene som er en attraksjon her. Innerst i et dalsøkk ligger de tre Faarumai Waterfalls, som i følge sagnet ble til gjennom en konflikt mellom en konge, hans datter, og gutten som elsket henne.
Vaimahuta waterfall
Neste dag var det dags for fjellvandring. Nærmere bestemt bestigning av Mont Aorai (2066 moh). Som kjent bor vi for tiden 1 moh, så det ville bety en stigning på 2065 meter. De som kjenner oss enda bedre, vil kanskje huske at Besseggen satte dype spor, og at bratte fjell kanskje ikke er vår greie...
Men alt må i alle fall prøves.
Dagen begynte 08.00 med en kjøretur opp til Le Belvedere, som er en restaurant ved et utsiktspunkt over Papeete, ca. 600 moh. Her parkerte vi bilen å la i vei. Vi fikk høre av betjeningen i restauranten at det var ca. 5 timer å gå til toppen, så allerede her fikk vi et lite håp om at dagens oppgave var umulig å gjennomføre før det ble mørkt.
Turen begynte idyllisk, med en slående vakker natur og nydelig vær. Slik fortsatte det også, - men nesten uten at vi merket det ble stien brattere og brattere (i alle fall i perioder), samtidig som den ble smalere og smalere.
Vi snudde ved ca. 1000 meter (vårt anslag, som nøkterne fjellfolk)...
Det var uansett en flott tur og en herlig dag!
Long and winding road...
Fjellvandring blir til fjellklatring...
Hit, men ikke lenger...
I dag har vi brukt bilen flittig til å gjøre stor-proviantering, som skal holde oss i live til Fiji 1. september. Vi har vært på Carrefour (mat), Shell (bensin) og Brasserie de Tahiti (drikkevarer), og båten begynner å fylles opp til randen.
Nå gjenstår bare diesel og frisk frukt og grønnsaker, som vi ordner når vi er klare til å dra videre.
I kveld var vi på åpningen av Heiva i Tahiti som er den årlige kulturfestivalen på Tahiti. Kveldens forestilling var en hyllest til Henri Hiro, og gav en fantastisk smakebit av dans, sang musikk og drama, - som alle er elementer i feiringen av Heiva.
Tradisjonsrik dans er en viktig del av polynesisk kultur
