En først litt skummel så veldig hyggelig dag |
Musse og Rudolf hadde vært ombord i over 2 uker nå, og var ganske lei av å bare ligge på dekk og sole seg. Musse er sjøvant, men Rudolf hadde blitt litt rar av at båten hele tiden beveget på seg. Men nå følte han seg bedre. Nå var det på tide å finne på noe gøy.
Menneskene hadde lagt båten for anker i en liten bukt i Lillebælt som hører til Danmark. Tidlig denne morgenen vekket Musse Rudolf og sa "Kom så tar vi en tur på land". Rudolf gned seg i øynene før han våknet og skjønte hva Musse hadde sagt. "Hva mener du Musse, skal vi svømme helt inn til land, - jeg trodde ikke du var noe glad i å bade" svarte han. "Nei da dummen, vi tar jolla før menneskene våkner, - jeg vet hvordan den virker, og den ligger jo klar på vannet". 
Rudolf rakk ikke å protestere før Musse dro han med seg opp på dekk og hoppet ned i jolla. Rudlof skled på det fuktige dekket og ramlet rett i sjøen med baken først. Om han ikke var skikkelig våken før, så ble han det nå. Alle saltvanns-krokodiller elsker å bade, men Rudolf er ikke så veldig glad i morgenbading. Musse satt allerede klar ved motoren, da Rudolf kom seg opp bak i jolla ved å klaske skikkelig med halen. "Puh, - kan du ikke ta det litt rolig så tidlig på dagen Musse, jeg blir litt stressa av tempoet ditt". Musse hørte ikke etter,startet motoren og styrte inn mot land. Hun hadde sett seg ut et spennende område hvor et stort gammelt tre hadde falt ned, slik at det nå lå ut over vannet. "Et perfekt sted å leke litt for en skipskatt" tenkte Musse.
Plutselig ble det et forferdelig leven foran båten! Minst tusen måker flakset og skrek. De hadde nok ligget på vannet og sovet, og ble vekket av 
jolla som kom susende innover. "Pass på Musse, de måkene er sikkert ikke blide for at vi kjører så fort at vi skremmer dem". " Slapp av gutt, hvem er redd for en måke eller fem" svarte Musse kjekt. Med det samme hun hadde sagt det kom det en kjempemåke stupende ned mot hodet til Musse. I det den dasket føttene i hodet til Musse skrek den: "Kutt ut den råkjøringen din landkrabbe, ellers lager jeg boksmat av dere". 
Musse og Rudolf ble så forskrekket at de ikke klarte å si et ord, - og Musse skrudde ned motoren til laveste hastighet straks. Nå var han ikke lenger så kjekkas, og han skjønte at han hadde vært litt dum som hadde kjørt så fort så nærme land. De putret det siste stykket til land uten å si et ord. "Se her Rudolf" sa Musse da de kom bort til det store treet som lå ut over vannet "dette er et fint sted for oss å leke. Jeg kan klatre i treet og du kan bade og gjøre det saltvannskrokodiller liker å gjøre". Rudolf tittet seg rundt og nikket med både hode og hals: "Jepp, kul plass! Du er ikke så værst til å finne fine trær som ligger i vannet og man kan leke i enten man er skipskatt eller saltvannskrokodille"
Begge to hoppet ut av båten opp i treet og fant seg hver sin gren hvor de la seg for å få igjen pusten etter den skumle opplevelsen med måkene. Etter en stund kommer det fra Rudolf: "Hei Musse, skal jeg vise deg hvordan 
krokodillene i min familie jakter på mat?" Uten å vente på svar gled han ned fra grenen og nesten ned til vannet. "Se nå hvordan jeg kan fange en fisk med min store listighet" sa han kjekt. "Men Rudolf, du spiser jo ikke fisk! Husker du ikke at du sa det var det værste du vet?" Rudolf tenkte seg litt om så sa han: "jeg liker egentlig ikke fisk, - men jeg er veldig glad i sushi!" Med et skikkelig fraspark for han plutselig med hodet ned i vannet og ble borte. Musse stirret ned i det svarte vannet, og kunne ikke se Rudolf noe sted. Kanskje har han druknet, tenkte hun. Men akkurat da dukket han plutselig opp fra dypet rett under Musse. "Se Musse, jeg har fersk sushi til frokost". 
Musse begynnte å le så grenen hun lå på ristet. "Hva ler du av Musse?" spurte Rudolf litt brydd. "Det der er vel ikke noen fisk Rudolf" svarte Musse, "det ligner mer på en gammel skosåle." Rudolf spyttet ut det han hadde i munnen, og studerte det nærmere, "du har vist rett Musse, jeg synes den fisken smakte litt av sure tær ja." Musse hoppet ned fra grenen og ned i jolla. Se her" sa hun, "jeg laget i stand en matpakke til oss før jeg vekket deg. Rundstykker med sjokoladepålegg, - det beste du vet Rudolf. De la seg på hver sin gren, og koste seg med maten i solen. "Dette var koselig Musse" sa Rudolf. "Alt for deg min venn", svarte Musse.
Begge to må ha sovet noen øyeblikk, og ble vekket av rop fra båten som lå for anker rett utenfor. "Musse, menneskene har våknet!" utbrøt Rudolf bekymret. "Hopp i jolla" skrek Musse, "vi må ut før menneskene oppdager at vi har vært borte. Mens de suste lydløst utover med den elektriske påhengsmotoren på fullt, kunne de høre diskusjonen fra dekk på Go Beyond om hvor det var blitt av jolla. "Kjør opp under baugen på båten Musse, så ser de oss ikke" sa Rudolf, "så fortøyer vi båten der og klatrer opp ankerkjettingen." "Jepp, så legger vi oss på dekk og soler oss" svarte Musse,"og later som ingenting."
Ikke før de hadde fortøyet jolla, kommet seg opp i båten og lagt seg til på dekk, hører de kapteinen rope: "hvem er det som har fortøyet jolla forut, - jeg har sagt at den alltid skal henge akter!" Musse og Rudolf så på hverandre og smilte begge to. De hadde klart å lure alle sammen, - til og med kapteinen, - og var ganske fornøyd med denne fine morgenen som begynnte litt vel spennende...
